- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
340

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Lavrans Bjørgulfsøn - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

340
Kristin gik ned for at møte de kommende. Hun
kjendte sig saa træt efter badet og var såar i hode
bunden — moren hadde brukt saa sterkt lutvand paa
haaret hendes for at faa det rigtig lyst til imorgen.
Fru Aashild Gautesdatter lot sig gli av sadlen i Lav
rans’ arme. Saa let og ung hun holder sig, tænkte
Kristin. Sønnekonen, herr Munans frue, Katrin, saa
ældre ut næsten, hun var stor og før, farveløs av hud
og øine. Det er underlig, tænkte Kristin, hun er styg og
han er utro, og endda sier folk de lever godt sammen.
Saa var der to døttre av herr Baard Petersøn, en gift
og en ugift. De var hverken stygge eller vakre, saa
troværdige og gode ut, men holdt sig noksaa stivt mot
de fremmede. Lavrans takket dem høvisk fordi de hadde
villet gjøre slik ære paa dette brylluppet og fare den
lange veien saa sent paa høsten.
«Erlend blev fostret op hos vor far, da han var gut,»
sa den ældste, gik frem og hilste paa Kristin.
Nu kom to unge svende i skarpt trav ridende ind paa
tunet — de hoppet av hestene og løp leende efter Kri
stin, som sprang i hus og gjemte sig. Det var Trond
Gjeslings unge sønner, vakre og lovende drenge. De
førte med sig brudekronen fra Sundbu i et skrin. Trond
og hans hustru skulde først følge med til Jørundgaard
søndag efter messen.
Kristin var flygtet ind i aarestuen, fru Aashild kom
efter, la sine hænder paa hendes skuldre og drog hen
des ansigt ned til sit, til kys.
«Jeg er glad jeg skal leve denne dagen,» sa fru Aas
hild.
Hun saa hvor tynde de var blit, Kristins hænder, som
hun holdt. Hun saa at bruden var blit mager ellers,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free