- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / 1ste - 7de Hefte 1891, 1893 /
91

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

91

«Penge«’, sagde Lejrdolen· Det fik ikke hjælpe, mente
’Hejgsetgutten Lejrdolen fkar af en Skraa til ham og
tog 6 Skilling for den. Engang senere traf Høgset-
-—gutten samme Mand, som netop havde kjørt ned Hesien
sin paa Elven og ikke kunde faa den op igjen. Han
skreg om Hjælp og holdt i Hesten af alle Livsens
Kræfter. Hogsetgntten kom til og hjalp Hesten op.
»Hvad skal det koste«, spurgte Le«jrdølen. »2 Daler«,
svarede Hogsetgutten· Lejrdolen syntes-, det var uvilligt,
men den anden svarede, at hvis han syntes det, var
sdet en let Sag at faa Hesten nd i Hullet igjeti, og da
svar den ene ikke den anden noget skyldig. Lejrdolen
maatte ud med de 2 Daler. »Nu fik jeg igjen de 6
Skilling med Renter,« sagde Høgsetgutten.

Haugtageii.

En Jeute fra Hustad i Hemsedal havde et nægte
Barn, en Gut; med ham gik hun en Dag om Hosten
opve i Hustadhagen og rispede Lov. Gutten tuslede
med sig selv, medens Moderen arbejdede. Men da det
led en Stund, var Gutten borte. Jentenledte og græd,
sprang ned i Gaardene og fik alt Grændens Folk ud
-at lede, men Gutten var og blev borte. Man laante
Kirkeklokkerne og ringte med dem oppe i Aasen, og om
to Dage, efterat have ringt og ledt hele Tiden, Dag
og Nat, fandt man Barnet. Han fortalte, at han
havde været hos snille Folk, som havde givet ham
Suppemad og sad Melk, saameget han bare vilde have;
han havde seet brandede Kjor og store, gule Kornagre
—«—— mere vidste hait ikke at fortælle, for han var saa
liden. Men hos Haugafolket havde han været —ssaa-
smeget stjonte alle. Da Kirkeklokkeklangen blevsor stærk
lige ind paa Husvwggen deres, maatte de slippe ham
rnd igjen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1891-93/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free