Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN KAMP OM PENGEINTERESSER
forlangte og hvad man kunde tjene penger på. Noe annet
interesserte dem i virkeligheten ikke.
Edison blev rasende og gav sine advokater ordre til à åpne
fiendtlighetene, inndrive lisensavgifter og etablere en ordnet
filmindustri på grunnlag av hans patenter. Fra 1897 til 1909
raste krigen, men så var alle parter utmattet, og det blev
sluttet fred. Edison, Biograph, Essamy, Pathé og hvad de nå
het allesammen, sluttet sig sammen til Patents Company, og
året efter dannedes General Film Company, et holdingselskap
med formål å kjøpe op alle de legitime utleieselskaper. Dette
lyktes ikke helt. Det var en gammel rev som klarte å bevare
sin selvstendighet, men så var han da også av den gamle
filmbande, het oprinnelig Wilhelm Fuchs og blev nå
verdensberømt under navnet William Fox. I 1912 slo han sig sammen
med et annet uavhengig selskap som nettop var dannet,
Universal, og mellem disse to og Edisons trust utspant det sig
i årene fremover en økonomisk kamp av en karakter som bare
kjennes i Amerika. Efter mønster av Rockefeller kjøpte f. eks.
trusten bander av «indignert publikum» som stormet de
uav-hengiges kinematografer og stjal filmen de hadde laget. De
uavhengige svarte med å bestikke trustens beste skuespillere
så at de gikk over til dem. De uavhengige hadde forøvrig
vinden med sig, U. S. A. drev den gangen under «Teddy» en
positiv anti-trustpolitikk.
Det var de uavhengige som vant. Først i rettssalen. I
1915 blev trusten dømt for rettsstridige handlinger, og i 1917
led den et avgjørende nederlag da den gikk til motoffensiv i
et søksmål mot Universal. For det annet på selve
slagmarken, i kinolokalene. Universal hadde begynt å sette op
virkelige filmdramaer, mens trusten fremdeles drev med disse naive
sketsjer som publikum nå begynte å få nok av. Selve
gjen-nembruddet skjedde i 1913 med filmen «Traffic in Souls», som
handlet om hvit slavehandel og kvinneproblemer i det hele
tatt — verdens første tendensfilm. Nå var det selvfølgelig
ikke tendensen det kom an på, men Universal spekulerte meget
riktig i de puritanske amerikaneres lyst til å se bak den hvite
slavehandels kulisser. Og i 1916 kom Griffiths epokegjørende
«Birth of a Nation», hvor han skildret De forente Staters
tilblivelse med bruk av de nye virkemidler som filmen stilte til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
