Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DUMHETEN REGJERER VERDEN
121
moderne verden, tiltross for sine veldige produksjonsapparater
og muligheter i alle retninger, ryster i krisefeber og
undergangsstemning, minner det om fortidens veldige øgler, som
døde ut fordi de hadde for liten hjernekapasitet til å organisere
sine veldige kropper på en fornuftig måte.
At det er menneskets hjerne som har satt oss istand til å
innta herskerplassen på vår planet, det er noe vi alle er klar
over. Til sine tider er vi like klar over den fulle berettigelse
av ordtak som dette: Det er dumheten som regjerer verden.
Vi fylles av ærbødighet når vi forsøker å sette oss inn i hvad
de store genier har utrettet av tankearbeide og skapende
virksomhet med sine hjerner. Vi iakttar fulle av beundring en
flink fagarbeider når han spontant og tilsynelatende uten den
minste anstrengelse løser de vanskeligste opgaver som yrket
stiller ham, enten han nå er maskinsetter, chauffør, tannlæge,
montør eller journalist. Og dog kan vi samme dag, ja samme
time, fylles av bitter lede ved å se hvordan mennesket
ustanselig ødelegger det det har opnådd, river ned det det har bygget,
skjemmer ut det fine og trekker ned det ophøiede ved skjær
og ren dumhet.
Dumheten, menneskehjernens utilstrekkelighet like overfor
det kompliserte liv nutidsmennesket er satt til å klare, er ofte
så oprørende stor at en kan fristes til å opgi all tro på
fremskrittet. Vi ser hvordan de som skal lede massen, ofte må
bruke de mest lavtliggende og stupide argumenter og appellere
til de mest primitive og enkle sider av det menneskelige
intellekt for å få den med sig. Vi ser hvordan verden gang på
gang har forspilt de vidunderligste chancer til å få en
lykkelig løsning på de problemer som plager oss verst. Tenk på
de sikkert utmerkede hjerner som satt omkring det grønne
bord i Versailles 1919! En verdenskrig var avsluttet, en
verden ventet på en rettferdig ordning, en menneskehet var
villig til å ta imot avgjørelser som kunde gjøre en ende på
ufred og undertrykkelse overalt på kloden. Og hvad gjorde
så de gode hjerner? De klekket ut en fred som var så
oprørende i sin tåpelighet, at verden senere ikke har kunnet
komme i lage, men synes å drive nærmere og nærmere en ny
katastrofe.
Hvad må ikke menneskehjernen være for en vidunderlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
