Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ET LANDS RIKDOM ER IKKE PENGER 15y
Det er den tids uttrykk for idéen i det vi nå kaller det sosiale
velferdsarbeide.
I 1802 fikk England en lov om læregutters helse og moral,
men dens hovedhensikt var å bestemme høieste — ikke
minste! — lønnssatser. Fra denne spede begynnelse har arbeidet
for å fremme og bevare arbeidernes helse utviklet sig til
veldige lovverk i de enkelte land, og med utstrakt internasjonalt
samarbeide. Det begynte med en konferanse i Berlin 1890 og
førte til det internasjonale forbund for arbeiderlovgivning,
stiftet i Paris 1900 og med sete i Båle. Nå er hovedorganet
Det internasjonale Arbeidsbyrå i Genéve, knyttet til
Folkeforbundet. En av de få lyspunkter i den beryktede
Versailles-traktaten var at den slo fast at freden måtte bygge på sosial
rettferd. Den nøiet sig da også med å slå det fast...
Med alle sine misforståelser om arbeiderpsykologi, betydde
Taylors system allikevel et veldig skritt fremover mot et bedre
vern av arbeidernes helse. I det som nå kalles videnskapelig
arbeidsledelse (scientific management), er det et hovedpunkt.
Da industrien under verdenskrigen i mange land kom under
offentlig kontroll, blev det for første gang mulig å studere
virkningen av forbedringer og forsøk. Det er verd å legge
merke til at det var for å presse frem hurtigere leveranser
av granater at åttetimersdagen blev innført i England,
Frankrike og U. S. A. De mange forskjellige økonomiske teorier
som er blitt forkynt efter krigen ’og særlig under og efter
verdenskrisen fra 1929, har bidradd til å øke forståelsen av
iallfall én ting: Et lands rikdom består ikke i penger, men i
at der hersker likevekt mellem produksjon og forbruk, sundhet og
velvære i alle befolkningslag. Og for å nå dette må
«maskinen» innrettes på å verne om arbeidernes liv og helse. A finne
ut hvordan det skal gjøres, er videnskap, og det er denne
mange-grenede videnskap som kalles «sosial medisin».
På arbeidsplassen arbeider den sosiale medisin for å
forhindre ulykker, minske faren for yrkessykdommer og forbedre
arbeidsforholdene.
Driftsulykker rammer hvert år omtrent hver tiende arbeider
i England, og med dødelig utgang for 2 til 3 for hvert 10000
arbeidere, likesom 2 til 3 av hvert hundre blir invalider på
livstid. Ulykkenes antall procentvis av arbeidertallet har holdt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
