- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri / 1884 /
357

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SANDHED PÅ SCENEN.
AF
HELENE NYBLOM.
I en föreställning är där mycket hvari man
intet får följa naturen, denna skall följas i ett
stort och ifrångås på ett stort sätt.
Ehrensvärd.
Man horer ofte en deltagende beklagelse give sig tilkjende over
den hårde skjæbne. der altid ledsager en dramatisk kunstner eller kunst
nerinde, og som består i, at deres kunst dör med dem selv, ja at endog
de fleste af dem allerede i levetiden må afbryde deres kunstneriske
bane og höre om dem selv: »Han eller hun spillede engang så
fortræffelig!» Og det kan ikke nægtes, at det er en hård skæbne kun
at efterlade et minde. Medens digtere, musikere og formende kunst
nere have den tröst, at deres arbeide, hvis det duer noget, vil leve efter
dem, så må en dramatisk kunstner finde sig i, at kun hans samtid kjender
ham rigtig.
Selv de store genier, hvis navne endnu fylde os med en lyttende
undren, alle disse store, som vi så gjerne vilde have set og hört, de
ere gledne bort som syner i skyerne eller over havet. Vi lytte alle så
spændte til hvad de, som har set dem ansigt til ansigt, kan fortælle
om dem, men et rigtig klart begreb kan vi dog aldrig få om dem.
Hvem har vel nogensinde kunnet beskrive et menneske? Den större
eller mindre indflydelse, som deres kunst kan have havt på frem
tiden, vil vel ingen nægte, men deres direkte, personlige arbeide er
dog for altid forsvundet med dem selv og med deres samtids erind
ring. Mer end nogensinde kan det smertelige og forgængelige i alt
menneskeligt arbeide slå en ved tanken om alle disse herlige og udkå
rede, hvis stemmer have rystet deres samtid, hvis skikkelser have givet
et så stærkt udtryk for virkeligheden, og som nu ere forsvundne som
drömme.
28
Nordisk Udskrift. 1884.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:21:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordtidskr/1884/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free