Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ho Æḷi å ‘n Gammeḷ-Erek.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Kjærriŋa var itte lik hannom. Ho var i rein ærbeskḷo, å
æli. Hann Gammeḷ-Erek var di’ger, [[** tone]] kroket å stigg; menn a Æḷi
var lita å tettvøksinn.
Menn de sɐm vante henner på stoṛleiken, hadd’ a fått-att i
størke å mo. Sinnt var a sɐm en bjønn, neṛ ho vaṛt æṛtte. Ho
vaṛt bḷåsvaṛtt i annsekti, å da var a fali å kåmmå nere; fɐṛ da
rauk-a-på å slo — itte bære me hen’ner [[** tone]] å bein, menn me staurer å
stein hell hɐr ho fækk-ti.
Hann Gammeḷ-Erek fækk juliŋŋ meir hell einn goŋŋ tå denn
veihlle kjærriŋen sine.
Menn hann vaṛt šella sinnt; hann var tagmill å sa’e: [[** tone]] „Hann
får bruke vet’te [[** tone]] denn sɐm haṛ de“.
Eiŋ’goŋŋ [[** tone]] dɐm var i bæstun å badde, bi’i’ne [[** apostrof + tone]] a å deiŋŋe bære
rig’gen [[** tone]] has me en tɐr brusbarkvist. De svei sɐm ettermaur, å
’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-Erek trøkte sæ opp i ro’a [[** tone]] me rig’gen [[** tone]] føre å skreik: „Eṛ
du gæḷinn, kjærriŋŋ, eṛ du gæḷinn, kjærriŋŋ!“
Einn goŋŋ hann hadde vøri tell bin, hadd’ ’n [[** omvendt apostrof]] brennvin, å
dɐm bi’i’ne [[** apostrof + tone]] å drekke. Da de lei-om i staunn vaṛt gubben sinnt å
ville knæṛte kjærriŋa i skā’lln [[** tone]] me to’baksdås’n. [[** tone + apostrof]] Menn da fḷaug a
ut, greip så’ståŋŋa [[** tone]] å dreigde ’n [[** omvendt apostrof]] Gammel-Erek [[** NB ikke l-underprikk!]] åver rig’gen, [[** tone]] så ’n [[* omvendt apostrof]]
fḷaug i einn snul’ler [[** tone]] å vaṛt liggenes å jamḷe i laŋŋ staunn.
Ho Æḷi tøkte nukk ho hadde vøri væḷ haḷhennt denn goŋ’ŋa.
Ho trille inn etter tær’pentinhusi [[** tone]] å smoṛde rig’gen [[** tone]] has. Etteṛ di
jikk-dɐm-inn-att å drakk, sɐm dɐm aller skulle ha vøri uvænner.
En aen goŋŋ ho vaṛt sinnt, tog a pjeka [1] å ville leigge ’n [[** omvendt apostrof]]
i skā’lln, [[** tone]] å hadde itte dreiŋ’ŋen [[** tone]] fåt gripi spa’n [[** tone]] i de samma å heigde [2]
slag, hadde a vist hælsesli’i ’n [[** omvendt apostrof]] Gammeḷ-Erek.
Hann Gammeḷ-Erek likte gɐtt brennvin, å dreiv me å sæḷja
tå di. Sommetir kunne de væra drekkaṛlag i vikuvis i eit ræpan.
De tøkte hann var grust; fɐr hann tente fire šel’liŋŋ [[** tone]] på pɐtt’n, [[** tone]] å
drakk fritt šɐḷ attpå.
Me dɐm var hugæḷne, såg dɐm itte så væḷ etter, åkke pe’ln [[** tone]]
var mætt hell itte, å hadd’ ’n [[** omvendt apostrof]] i kḷokke, bɐṛšše hell nåe anne, sɐm
itte vaṛ to kɐḷ væṛt, fækk en jinne fjuske boṛt de da. Menn
kjærriŋa var sinnt fɐṛ de ’n [[** omvendt apostrof]] jikk slik å slåŋŋ å itte ærbede.
Einn goŋŋ hadd’ ’n [[** omvendt apostrof]] fått-hemm en aŋ’ker [[** tone]] kon’jakt, [[** tone]] å de var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
