- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofjärde årgången. 1935 /
433

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Et tre-år i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et t r c - a r i norsk s k j dnnlitteratur

lige verdier som hos det noe grå og ordinære
arbeidsmenneske skaper en merkelig sindets
höihet og fred.

Selve boken vilde kanskje også forekomme
grå, hvis ikke fru Undset til sine leseres
fryd hadde skapt ektemannen Frithjof og
hans slekt, familien Bråtöy. Det er en
mesterlig menneskeskildring med rammende satire
og et strålende overskudd av maliciös humor.
Bråtöys hörer til de uendelig velvillige,
liberale, tolerante, svulmende humanitære,
men uduelige, forvrövlede og kritikklöse
mennesker som er næsten uutholdelig for sine
nærstående, fordi de med naiv
fordringsfull-het legger beslag på deres tid, krefter og
penge. Sigrid Undset har skildret dem con
amore. Det beste av det hele er næsten at
hun greier å skjenke dem en viss medfölelse
og sympati, skjönt de som type
betraktet sikkert representerer alt det verste
hun vet.

Den beskt hensynslöse sandhetskj ærlighet
som karakteriserer Sigrid Undsets
skjönn-litterære arbeider har også farvet det stykke
selvbiografi hun har utgitt under titelen
»Elleve år». Blandt alle de mangfoldige böker
om barn som i disse år skrives på alle sprog,
ut fra tidens nye viden om de yngste års
betydning for hele livsförselen, skiller denne
sig ut ved sin helt personlige tone, sin
ærlighet og ubekymrethet om andres mening, sin
frihet for sentimentalitet og skjönnskriveri.
I en epigonperiode hvor påvirkningene så
ofte ligger i tykke lag rundt en boks
kjerne-löshet, ligner denne erindringsboken
ingenting i verden uten sin egen forfatterinne.
Som i sine romaner synes fru Undset med
vilje å sette sig utover kravene til en
kunst-fullt gjennemført stil. Det er som om hun
sitter og forteller — tanker og erindringer
går gjennem sindet, snart får vi fenomenerne
sett gjennem barnets öie, snart får vi det
modne menneskes syn på de samme
fenomener. Resultatet er en betingelseslös
utlevering av egen personlighet som turde
være nokså enestående. Det er av ytterste
interesse å se hvorledes det klippesterke og
kantede i denne personlighet er bygget op
av naturgivne og nedarvede elementer som
kan spores i sindet allerede i den förste
barndom; hvor fengslende vilde det ikke være
å lese fortsettelsen, en fremstilling av den
modnings-, herdnings- og foredlingsprocess
som har gjort ut av dem det de nu er
blitt.

28 — Ord och Bild, 4‡:e årg.

Ronald Fangen.

Ronald Fangens forfatterskap vekker
så-visst ikke forestillingen om klippe. Snarere
har hans sind bolgens karakter, dens
lett-bevegelighet og mottagelighet for impulser,
dens skiftende styrke og vekslende lys. Men
i hans senere forfatterskap er en og samme
strömretning tydelig fremherskende, og denne
ström förer ham nær op til Sigrid Undsets
side. Forskjellen er at mens fru Undsets
livsproblemer, av intellektuell og moralsk
natur, en gang for alle har fått sin besvarelse
gjennem den katolske kirkes lære (vi mener
det og det, sier Sigrid Undset) — så bunner
Ronald Fangens religiositet i sterke
fölelses-behov, og disse behov har holdt ham i
stadig bevegelse for å opspore og pröve
mulighetene for en filosofisk begrunnet,
kristelighumanistisk livsanskuelse. Det siste er jo
at han med liv og sjel har sluttet sig til
»livsforvandlerne» i »Oxfordgruppebevegelsen».

Fangen befinner sig for tiden i en periode
av sterk litterær produktivitet, hvert eneste
år sender han en stor roman ut i verden.
Også bokenes innhold har noe av abundance,
av rikt strömmende kilde, der er stoff og
tanker i overflod. Kunstnerisk sett vilde
bökene vinne ved begrensning og
koncentra-sjon. Ofte gir dikteren sig ikke tid til å
omsette tankene i skikkelser og handling, men
serverer dem rått i langdragelige dialoger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1935/0477.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free