Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Ulefos. En herregård fra Napoleonstidens Norge. Av Helge Neumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Helge Neumann
hatt nytte og giede av å lære hverandre å
kjenne, og vi vet at fangenskapet
resul-terte i mer enn et flyktig bekjentskap.
Allerede året etter finner vi greven tilbake på
Ulefos, men da i egenskap av venn, som i
fortrolig samtale skulde berede grunnen for
en ny intrige. Dens hensikt var å spekulere
i de interessemotsetninger som fantes
mellem dansk og norsk politikk i samtiden, og
i steden oppnå en tilnærming mellem
halvöens to folk.
Imidlertid falt dette försök på å skape
en svensk-norsk forbindelse allerede i 1809
ikke heldig ut, og Niels og Jacob Aall
er-klærte da også at »dette Middel var det
sidste som burde forsöges til Fædrelandets
Redning». De to brödre »delte en fra
Forfædrene nedarvet Hengivenhed for den
herskende Kongestamme —».
En praktisk fölge fikk allike vel intrigen.
Danskekongen, som fölte at hans norske
krone tok til å vakle, gikk med på å lette
det ökonomiske trykk i Norge ved
inn-römmelser for skipsfarten. »Lisensfarten»
ble tillatt, og Nils Aall kunde igjen sende
sine skuter til havs.
Hvad de norske seilskuters fart på
fremmede havner har betydd for samtidens
hjemkultur, forte]ler ikke minst kystbyenes
velutstyrte patrisierhjem om. »Vi ser den
fremmede paavirkning nuanseret rundt den
hele kyst, idet byene paa Agdesiden synes
paa virket fra Holland og Frankrige, mens
Östlandets byer var overveiende
anglifi-ceret. Bergen beholdt for en stor del sine
gamle tyske og hollandske traditioner, og
i Trondhjem har vel den flensburgske
invasion virket ved siden av England»,
skriver Schnitler. Men engelsk innflytelse er alt
overveiende. Selv ikke Kjöbenhavn kan
måle sig i konkurransen. Man fikk
tydeligvis alt baade lettvindtere, vakrere og
kanske billigere fra England. Det var ikke alene
i. Christiania at man kledte sig paa engelsk,
om end kanske Bernt Anker har været alene
om at sende sitt vasketöi til London. Men
ogsaa agent Kielland i Stavanger gikk
engelsk kledt, og om Mandal forteller Pram
at »naar ens Uhr gaar i Staae sender man
det til Edinborg». Aall dannet ingen
undtagelse fra regelen. Hans hjem ble preget av
hans oppdragelse i engelsk skole, og av
hans mange handelsforbindelser der.
Men den fremmede import behersket ikke
helt markedet. Norge hadde sin egen
möbelindustri, som vel optok elementer
uten-fra, men tillempet dem etter egne behov,
gav dem igjen etter lynne og temperament,
og lot dem föie sig etter de krav de
hjemlige matiialer stilte. Det var i
handels-patrisiatets ånd å oppmuntre det norske
håndverk ved selv å være avtager. I Niels
Aalls hjem finner vi mange bevis på at han
har vært en flittig kunde hos
Skiensfjordens möbelsnekkere, og norsk håndverk
hevder med ære sin plass i det internasjonale
selskap. Smaken er preget av
skjönnhets-trang parret med en nöktern sans for
tingenes soliditet og bruksverdi. Morsom er i så
måte Niels Aalls ordre til sin skipper Hals
som skal seile til London. Der skal han kjöpe
»18 stk. simple Stole med Betræk til
Storstuen på Ulefos. Jeg önsker dem ikke
kostbare, men solide og smagfulde. Betrækkene
måtte være af solid Slidetöi, som kunde
vaskes og Sæderne löse at de kunde
aftages.» Heller ikke festsalens möblement
skal være eksklusiv paradestas, men er
beregnet på flittig bruk av mange gj ester. —
På begge sider av havesalen finner vi
husets daglige oppholdsrom og dets
sta-seligste gjesterom, »rodkammeret» og
»blåkammeret», hvor gjester med keiserlige,
kongelige og grevelige kroner i sitt skjold
har hatt til huse. Prins Christian Frederik
har i 1813 under et besök hos Aall på
Brække sovet bak den selvsamme silke som
omgir himmelsengen den dag i dag. »I
blåkammeret lå den franske keiserprins
Napoleon da han i 1878 besökte Ulefos sammen
med daværende kronprins Gustav av Norge
og Sverige», forteller Thor Kielland. Grev
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
