Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Fredrik Paasche. Av Philip Houm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik P a a s c h e
Av Philip H o um
lODSEIER Karsten Skogstad, den
centrale skikkelsen i Gunnar Heibergs
skuespill Jeg vil værge mit land, sier en
gang: »Jeg er en månd som har bodd tusen
år i dette land.»
Det er ikke månge mennesker som —
med en gnist av mening — kan bruke slike
ord om seg selv. Fredrik Paasche kunne
det. Han hadde opplevd og gjennomlevd
Norges lange og skiftende historie. Det
eldgamle landet, landet med de mørke
skipene og med dronning Ragnhilds tre,
var for ham like virkelig og nærværende
som Eidsvolls-Norge eller som 9. aprils
Norge. Når det spørres etter rik og
mangfoldig historisk fantasi parret med eksakt
viten og forskning, er det av vår tids
nord-menn formodentlig bare Sigrid Undset som
kan måle seg med Fredrik Paasche.
Derför, blant annet derför, ligger det en
merkelig realitet i Gunnar Reiss-Andersens
skjønne ord om Paasche:
Nu har hans hjerte fått ro, —
hjertet, et stort stykke Norge,
brast —■ under byrder av tro.
Et stort stykke Norge — ja det ligger vel
en mangfoldig mening i det uttrykket.
502
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
