- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioandra årgången. 1943 /
506

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Fredrik Paasche. Av Philip Houm

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Philip H o um

dette svære stoffet som over store områder
var lite utforsket.

Aller minst visste man om
kristendommens plass i de gamle nordboers sinn,
-— og om den norrøne religiøse prosa og
poesi. Disse egnene av den gamle
kultur-grunn var det Fredrik Paasche begav seg
inn i og efterhvert gjennomstreifet på
kryss og på tvers — med energi og
intensitet helt fra første stund. Her var noe for
ham, her var alt for ham, han kan ikke ha
brukt lang tid på å oppdage dette efterat
han hadde kastet seg over stoffet. Allerede
hans ungdoms forskninger er
banebrytende. I doktorboken Kristendom og kvad
skildrer Paasche den veldige brytningen
mellom kristent og hedensk i Norden,
og beviser der en gang for alle at den norrøne
diktning fulgte med utviklingen ute i
Europa, både med hensyn til idéinnhold,
motiver og stil. Som bevismateriale trakk
Paasche inn et kolossalt stoff fra en rekke
kunnskapsområder: bibelens bøker,
kirke-fedrene, middelalderens kirkelærere, den
middelalderlige teologi og symbolikk,
uten-landsk diktning og legendelitteratur,
arkitektur og bildende kunst — Fredrik
Paasche hadde studert det og fikk bruk
for altsammen. Denne kombinering og
parallellisering er det som gjør
doktoravhandlingen til likefram spennende
les-ning; hver minste detalj får vidt perspektiv
og kan bli avgjørende.

Men for Paasche er allerede i dette verket
idéhistorie og filologi først og sist midler
til å nå inn i det som er bakom: diktningen,
kunstneren, personligheten. Fra første stund
gjaldt det for ham å få folk — både
forskerne og almenheten — til å skjønne at de
gamle religiøse litteraturverkene ikke bare
er verdifulle kulturhistoriske dokumenter,
de er diktning, stor diktning ofte; de har
vært det en gang og de kan bli det for oss
også, om vi bare prøver å leve oss inn i
middelaldersinnene. Det var dette Fredrik
Paasche med sitt religiøst stemte tempera-

ment kunne, dypere enn vel noen ånnen
nulevende forsker i Norden.

Etter en kunstnerisk høytstående
gjen-diktning av det islandske Lilja, det ypperste
kvad i norrøn religiøs diktning, vendte
Paasche seg for en tid til tysk åndsliv.
Resultatet av studiene der ble to små,
merkelige og skarpt ensidige bøker, den
ene om Luther, den andre om Goethe.
Flere steder merkes det at Paasche skriver
i den første verdenskrigens svære
slagskygge; mot krigens ånd mobiliserer han
Luthers og Goethes. Han gir ikke hele
billeder av disse personlighetene, vil ikke
det. De er tegnet ut fra det sterke inntrykk
av én bestemt opplevelse eller én bestemt
egenskap som Paasche mener har virket
avgj ørende på deres sinn og deres
utvikling. Luther er på den måten nærmest blitt
en profil, eller kanskje rettere en silhouett,
og Paasches Goethe -—-ja han er en enkelt
tendens i det veldige kulturområde som
heter Goethe.

Så vendte Paasche tilbake til norrøn
middelalder. Denne gang ikke til
litteraturen først og fremst, men til en central
skikkelse i gammel norsk historie, den
merkeligste og mektigste av dem alle:
kong Sverre. Verket om Sverre er den
eneste monumentale skildring vi eier av en
av gamletidens store. Og Sverre blir stilt
opp mot bred bakgrunn — det er ikke det
minst fengslende i boken: skildringen av
borgerkrigene i Norge og av striden mellom
ståt og kirke.

I Paasches neste centrale verk, Snorre
Sturlason og sturlungene, kom folkets liv
med, i større monn enn før. Det synes som
om Paasche i dette verket ser videre enn i
noget tidligere, både lyssider og
skyggesider er kommet med, og i full bredde.
Paasches bok vil blant annet vise at denne
tids kristendom lett kunne bli til skade,
til oppløsning — for dem den ikke maktet
å fylle. Tiden var en veldig »krisetid»,
altså førte den med seg etisk slapphet. De

506

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:09:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1943/0562.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free