- Project Runeberg -  Lærebok i Planterigets Naturhistorie (Botanik) for Middelskolen / Første Oplag /
7

(1898) [MARC] Author: Olaf Alfred Hoffstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

;

1. Yderst 4 grønne blade. De kaldes bægerblade og
udgjør tilsammen bægeret.

2. Indenfor bægeret finder vi 4 gule blade. Dette er
kronbladene, som tilsammen danner kronen,

3. Indenfor kronen ser vi 6 fine traade med en
udvid-ning oventil; det er støvbærerne. 4 af dem er længere end
de to øvrige. Stilken kaldes støvtraaden, udvidningen i toppen
af den støvknappen. Inde i støvknappen findes et gult pulver;
det er blomsterstøvet,

4. Alidt i blomsten, indenfor støvbærerne, sidder
støv-veien. Den bestaar af en udvidning nedentil, som kaldes
frugtemnet. Oventil smalner frugtemnet af til en stilk, der
heder griffelen: i toppen af denne sidder arret. Inde i
frugtemnet findes flere smaa frøemner.

Roden tjener til at suge næring fra jorden. Den tjener
ogsaa til at fæste planten.

Stængelen tjener til fæste for bladene og blomsterne.
Gjennem den ledes næringen fra roden og opover.

Bladene samler, ligesom roden, næring til planten.
Denne næring tager de fra luften

Luften indeholder et stof, der kaldes kulsyre. Dette er

planternes vigtigste næringsemne. Fra jorden kan kun op-

tages vand og saadanne stoffe, som er opløselige i vand.
Gjennem nerverne ledes næringen til stængelen og derfra
til plantens øvrige dele. Nerverne tjener ogsaa ved sin
fasthed til at afstive bladene.

Blomsterne er til for at danne frø, hvoraf nye planter
kan vokse frem.

Forat blomsten skal kunne udvikle frø, maa
blomsterstøvet føres fra støvknapperne over paa arret. Frugtemnet

vil da blive til frugt og frøemnerne til frø.

Frugten er afdelt i to rum ved en skillevæg, der gaar
langs efter midten. Til skillevæggen er frøene fæstet. Naar
frugten er moden, aabner den sig med 2 klapper, og frøene
falder til jorden. En saadan frugt kaldes en skulpe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:22:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/planterike/1898/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free