- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Første aargang. 1890 /
117

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Lie: Fra en fransk landsby - II. Coquelicot

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

117

lied skar forunderligt af mod øinenes sorte brand og den dybrøde
kjole.

Søstrene hvisked og.lo og skubbed til hverandre, da
Coque-licot traadte ind.

Hun satte spandet fra sig i vindueskarmen og lod, som hun
ikke mærkede noget. Hun følte blegheden stivne om kinderne
og hænderne var klamme, saa hun flere gange hemmelig strøg dem
af paa kjoleskjørtet.

„Du Coqueli —" begyndte moderen dæmpet,–„han var

lier netop nu, lian —"

„Hvem . .?" Coquelicot søgte i sin generethed at lægge en
ligegyldig tone over spørgsmaalet.

Søstrene fniste borte ved kaminen og Coquelicot kjendte den
varme blodstrøm sprænge i kinderne.

„Fuldmægtigen, véd Du. Han var her og snakkede med
mig ..." „Moderen sad med korslagte arme paa stolen ved
vinduet. „Det er en vakker mand — og snil, tror jeg." Hun
saa hen paa Coquelicot, som urørlig stod og tuklede med
gardinsnoren ved det andet vindue. „Og saa har han en fast stilling,
— fuldmægtig i sparekassen . ." ordene faldt stille og
indtrængende. „Han er glad i Dig, Coqueli —" moderens stemme skalv,
og det blev stille i værelset.

Søstrene kneb hverandre i armene og Inna brød ud i jubel:
„Tænk Coqueli gifte sig! . . Er ikke det morsomt det da, mama?"

„Jo — barnet mit." Stemmen var næsten uhørbar af rørelse.

„Men Du er saa sørgelig saa, mama! Du synes ikke, det er
morsomt Du . .?"

„Jovist, Irma–men . ."

„Men? . ." lød det i hæseblæsende kor fra alle tre.

„Medgiften, barnet mit. Den er ikke saa let at skaffe, som
Du tror, Irma. Siden papa døde . . .

Jeg vil det saa grændseløst gjerne, — og jeg liar jo huset.
Men tredive tusen er mange penge . ."

„Vil han da have tredive tusen?"

„Han vil have tredive tusen, ja. Han med sin knappe gage,
forstaar Du —"

„Hvormeget har Coqueli da, mama?"

„Ti tusen."

„Og jeg da?"

„Ogsaa ti tusen, mit barn, — som de andre."

Der blev taushed i stuen. Enhver sank hen i sit. Moderen
vilde saa nødig, saa nødig give slip paa det gamle hus . .

8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:33:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1890/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free