- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Første aargang. 1890 /
179

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bendix Lange: „250“

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179-

det virkelig? Det saa ud saan. Tog ind i konvolutten og
drog-frem nok en.

Oppegaard lo uhyggelig. En til! Bedre og bedre! Det var
da aabenbart at gjøre nar af ham. Brevet var naturligvis ikke
til ham. Stod der ikke stud. jur. Oppegaard, Rosenkrantzgaden?
Han saa nøie efter. Jogu, gjorde der det! Det kan du da selv
se! Du kan da læse!

Han lagde brevet fra sig. De to gule lapperne laa der paa
bordet og spriket sig frem. Latterlig! Lade sig afficere af sligt!
De maatte da ialverdeii forsvinde! Sporløst — for evig!
Selvfølgelig! Det var da klart! Væk er de.

Han vendte ryggen til og gik hen og vaskede sig. Ganske
langsomt, for rigtig at pine sig. Naar han nu vendte sig om saa —

Sedlerne laa der. Rolige og selvbevidste, nederdrægtig gule
i* farven.

Det var da fan ogsaa! Han blev sint. Der maatte da være
mening i alt! Det rene galimatias dette lier!

Satte sig ivrig ned i sofaen, tog brevet paany og holdt det
lien under lampen, sprikede konvolutten fra hinanden og saa en
masse gule sedler, den ene ovenpaa den anden, ganske glatte, i
liele sin længde.

Oppegaard blev med ét aldeles rolig. Ståk de to andre, som
laa paa bordet, ned igjen og begyndte at tælle ganske langsomt
og ganske høit:

En — to — tre — fire — fem–fjorten, femten!

Femten! F-e-m-t-e-n! Gange ti. Hundrede og femti!
Hundrede og femti!

Talte op igjen og op igjen, ti, tyve ganger, uden mening,
uden begribelse, dum i hjernen.

Sprang saa op — ellevild af glæde. Gik i stormskridt frem
og tilbage og jublede:

Hundrede og femti! Hundrede og femti!

Saa hen til brevet igjen. Talte over og over og fandt tilslut
et visitkort indimellem, paa hvilket der stod skrevet:

„Vedlagt 150 kr. De øvrige hundrede kan De afhente i min
bolig, femti kroner hver maaned."

Paa den anden side stod trykt:

Statsraad Johannesen.

I ellevild glæde smed han kortet gjennem værelset, men fulgte
det spændt med øinene. Det faldt ind under sengen.

Oppegaard efter. Og mens han laa og krøb der:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:33:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1890/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free