- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
430

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Foran valgene - III. Av Aa. Bryggesaa

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

430

Aa. Bryggesaa.

koncessionspolitik, al den vil skade bønderne, den er et
ind-grep i den private eiendomsret, den vil lægge en død haand
over foretagsomheten, og den vil hindre utviklingen av
elektricitetens anvendelse i landbruket, smaaindustrien og til lys
i de tusen hjem. Reguleringsloven skal endvidere lægge
hindringer i veien for kommunerne i utnyttelsen av
vandkraften. Det merkelige er dog, at det er hos bønderne
venstres koncessionspolitik faar den bedste støtte. For det første
er 76 pct. av venstres repræsentanter i Stortinget gaardbrukere,
nemlig 34 av venstres 45 repræsentanter, mens høire bare
har 16 gaardbrukere blandt partiets 41 repræsentanter, altsaa
39 pct., og de frisindede 8 gaardbrukere av partiets 24
repræsentanter, altsaa 33 pct. Dernæst er at merke, at det
er høires og frisindedes gaardbrukere i Stortinget, som har
støttet venstre paa flere væsentlige punkter. Det er ingen
hemmelighet, at det var gaardbrukere, som tvang
regjerings-partierne i 1911 til at forlate indstillingen om avgifter en gang
for alle og gaa over til aarlige avgifter, likesom det var
gaardbrukere, som drev igjennem, at der i reguleringsloven blev
ind tat bestemmelse om avgivelse av kraft til ståt og
kommune. At det likeledes var gaardbrukere av
regjerings-partierne, som stilte sig paa venstres side i lovens anvendelse
paa de iaar planlagte reguleringer, er uomtvistelig. Heri
ligger dog ikke, at gaardbrukerklassen gjennem venstres
vas-dragspolitik er særlig begunstiget. Man har tvertom søkt at
gaa den gyldne middelvei. Der er aapnet adgang for
anvendelse av fremmed kapital i vore vasdrag; men anvendelsen
skal kontrolleres og reguleres. Om formen kan der være
meningsforskjel, og saavel paa dette som paa andre felter er
lovgivningen gjenstand for utvikling; men retningen er
ubetinget rigtig, og de emanerte koncessionslove vil først og
fremst bli til nytte for de besiddende klasser i vort land.

Industrien vil heller ikke lide. En nøktern betragtning
vil neppe kunne tillægge den paastand nogen vegt, at f. eks.
en avgift av kr. 1,00 pr. n. hk. vil lægge en død haand over
industrien i et land, hvor vandkraften er saa billig som her.
Viser industriens mænd allerede fra først av i gjerning, at
de ikke vil krænke andre næringsveier, vil dette fremkalde
et forhold inden befolkningen, som vil komme alle parter
tilgode.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:41:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0438.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free