- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
209

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Castberg: Verdenskrigen og de smaa stater

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Verdenskrigen og de smaa stater.

209

træffes, hvad enten det er nøitralt eller fiendtlig. De to
systemer er træffende sammenlignet med politisperring av en
gate: England sætter en politiavdeling over gaten og stanser
eller kontrollerer derved færdselen; Tyskland sender i ny og
næ en revolverbevæbnet konstabel ut i gaten for at skyte paa
de passerende og søker derved at skræmme folk fra at færdes
paa gaten.

De krigførendes blokadepolitik har ikke hindret, at de
nøitrale landes indtægter er steget under krigen, men det er
bare kommet et faatal av befolkningen tilgode. Den av
krigen voldte prisstigning paa de fleste varer og særlig den
store etterspørsel efter tonnage og den derav følgende
fragtstigning har paa den anden side fordyret livsfornødenheterne
saaledes, at en stor del ogsaa av vort folk har hat vanskelig
for at klare sig. Alle arbeidsutgifter er steget, og det hele
prisnivaa er gaat saaledes op, at den store masse konsumenter
haardt føler dyrtidens tryk. Det samme er tilfældet i de
andre nordiske lande. Og dog var det økonomiske billede,
som disse lande indtil utgangen av 1916 frembød, mindre
mørkt, end mange hadde frygtet.

Naar vi nu staar i fare for en forandring i dette forhold,
saaledes at tilførslerne av vore vigtigste livsfornødenheter
truer med at stoppe op, bør man være klar over aarsakerne
hertil. Indtil den skjærpede tyske undervandskrig blev
proklamert, foregik stort set indførslen til vort land av varer til
landets eget behov uhindret av de krigførendes blokade. Ved
særskilte avtaler hadde England desuten søkt at sikre sig, at
ikke det, som hertil indførtes, blev anvendt til produktion av
norske varer, som blev utført til Englands fiender. Det var
som bekjendt de av England paastaaede, fra norsk side
be-negtede, overtrædelser av disse avtaler, som bevirket det høist
generende «kulforbud» i januar—februar iaar. Bortset fra
dette forbud fik Norge fra England den hele tid under krigen
alt det kul, det har trængt. Det har ikke været en ensidig
gunstbevisning. Den store norske handelsflaate og norsk
trælast, specielt til de engelske kulgruber, har ydet et for
England høist værdifuldt vederlag.

Heller ikke den tyske undervandskrig sigtet indtil den
sidste skjærpelse paa at hindre importen til de nøitrale lande
til disses eget behov. Alene undtagelsesvis sænkedes nøitrale

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free