Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
nale problemer, som så tillike kunde bli ledd i en statsviden
skapelig undervisningsanstalt. Kanskje kunde også en eller
annen fremsynt donator stille midler til rådighet for et slikt
formål. Enkelte av de fond vi har kunde og vilde utvilsomt
også yde tilskudd, for oprettelse av lærestoler, eller for viden
skapelig arbeide. Det som mest trenges er en samordning og
en utfylling av det vi alt har. Der må være klok begrens
ning når man skal bestemme fagkretsen og opstille eksamens
fordringene. Faren er mindre for at man vil gå til den annen
ytterlighet, hvad man hadde gjort i gamle dager i Danmark,
da den statsvidenskapelige titel «cand. polit.» blev oversatt med
«kan kun lidt». Nu er den statsvidenskapelige eksamen i
Danmark en meget omfattende og krevende prøve. Bare
å innføre en ny eksamen vilde dog ikke være tilstrekkelig;
der trenges ved siden derav et virkelig forskningsinsti
tut for de stats- og sosialvidenskapelige fag.
Nødvendigheten av å få et slikt videnskapelig tilskudd
til vårt offentlige liv er iøinespringende og melder sig sterkere
for hvert år som går. De statsmenn og politikere som har
eid et virkelig kunnskaps- og tankegrunnlag for sitt virke, har
alltid vært få hos oss. Den store flerhet har vært rene
«bygde-politikere». Det er en viktig funksjon de opfyller ved
å være det; men det er ikke nok. Hos et visst antall
iallfall kreves der også vidde og dybde i det politiske syn.
Det samme gjelder pressen og de andre organer for vårt
offentlige liv. Og opgavene for politikken blir ikke enklere
med tiden; tvertom, de blir, som før påvist, stadig mer
kompliserte og mer tekniske. Store og grunnleggende spørs
mål melder sig stadig til løsning og vil snart bli gjenstand
for dagspolitikken. Et par kan neynes.
Der er den private eiendomsrett og arveretten, den «hel
lige» eiendomsrett. Den står under debatt hos oss og annen
steds. Nu har privat-eiendommen mange former, og der er
ingen enkelt løsning for problemet i sin helhet. Småbruket,
ryddet i skog og ulende av Isak på Sellanrå, som er blitt
sønnens skole i arbeide og nevedyktighet, er en helt annen
art eiendom enn godseierens eller skogeierens storbruk. Det
er hans arbeids-skole og blir sønnens også, og han har skapt
den helt seiv, mens det langt fra er sikkert at godseierens
sønn, som sjelden eller aldri har gått med i arbeidet, eier
618
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
