Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Bolsjevikisk mentalitet kontra norsk - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bolsjevikisk mentalitet kontra norsk.
gighet, dog således at han ikke fikk anledning til å fremholde
indrepolitiske særmeninger.
Og man skal være vel opmerksom på, at efter bolsje
vikisk syn går denne individets plikt til å underordne sig
«klassen», partiet, ikke bare til å tie stille, orn man på noget
punkt er uenig i sitt hjerte. Den går endog så langt som til
å foreta positive handlinger, der efter vårt livssyn går like
på den personlige ære løs, såsant partiet ønsker det og man
tror det er til partiets gagn. Når f. eks. Hornsruds regjering,
efter hvad såvidt jeg har sett uimotsagt blev oplyst i
pressen, høitidelig tilsa kongen og grunnloven troskap, var
der selvfølgelig ikke en eneste av dem, som de ri vilde sett
en hindring mot dagen efter å avsette kongen og velte grunn
loven, hvis de ell ers hadde funnet tidspunktet passende. Og
dog mente de utvilsomt at de handlet riktig ved å gi til
sagnet, fordi de mente det var i partiets interesse å ta regie
ringen, mens det jo er helt uforenelig med våre æresbegreper
å gi et høitidelig tilsagn, som man på forhand akter å bryte
nårsomhelst man finner en passende anledning. Derfor er
det også helt ørkesløst, når f. eks. Bondepartiet vil ha stor
tingsmenn forpliktet til å sverge konstitusjonen troskap. Hver
eneste bolsjevikstortingsmann vil gladelig underskrive hvilken
somhelst erklæring om måndagen for så om tirsdagen å
smadre både samfund og grunnlov i en knallrevolusjon, om
de fant tiden inne.
Den samme partiplikt til å underordne alt under «klas
sens» formentlige interesser setter også sitt preg på de sann
hetskrav den bolsjevikiske mentalitet stiller til offentlig op
treden i tale og skrift. Passer ikke et faktum for «klassen»,
så er det verst for faktum. Mange husker sikkert «Social
demokratens» beryktede artikkel under storstreiken, da bladet
trodde sig å være alene om å utkomme og kunne påvirke
publikum og derfor disket op med helt opdiktede røverhisto
rier om hvorledes politiet myrdet folk etc. Til daglig går
man jo nødig så langt; den borgerlige presse kan da øve en
sjenerende kontroll; men viljen er der nok hele tiden.
Personlig har jeg forlengst gjort mig til prinsipp aldri å
tro på nogen faktisk oplysning fra en bolsjeviktaler eller en
bolsjevikavis, medmindre jeg får den bekreftet fra hold, jeg
303
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
