Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peder Woxholt: Sjømenns hyreforbold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Peder Woxholt.
Peder Woxholt: Sjømenns hyreforhold.
ikke til å komme utenom, at styrmennenes, matrosenes og fyr
bøternes organisasjoner har gitt forslaget sin fulle tilslutning.
Offentlige sjømannskontorer, der forhyring og mønstring
skjer ved personer som har praktisk erfaring til sjøs og inn
gående kjennskap til hyremarkedet, lovregler o. s. v., stats
organer som er übundet av særkommunale interesser og står
under opsyn av tilsynsnevnder som i Genua-konvensjonen
bestemt, institusjoner som ikke bare ekspederer sitt klien
tell efter skjema og militære rubrikker, men også har til op
gave å søke handelsflåten rekruttert med nasjonens interesser
for øie, skulde ikke det være en prøve verd?
Dette er ingen stor sak. Nei vel, det vil bare være et
lite avdrag på den æresgjeld som nasjonen står i til sjø
mannsstanden, et ufarlig skritt i den riktige retning. Men
ta dette skritt, I som styrer land og rike, eller finn en bedre
ordning å komme sjøfølkene imøte på i denne sak.
Så vil det kanskje hende, når isen først er brutt, at man
får øie også på andre ting som ligger nær, at man i stort
og i smått blir mere våken når det gjelder sjøfolkenes inter
esser. Der er opgaver nok: forhyringsforholdene i utenland
ske havnebyer, sjøfolks fortrinsrett til stillinger i land som
har med sjøfarten å gjøre o. s. v.
Nådeskillinger for å lindre øieblikkets nød, og disse høi
stemte gravtaler, kan være bra nok. Men langt viktigere
vilde det være å få istand noget som har blivende verd,
bygge med fremtiden for øie.
Det er nok så at sjøfølkene ikke teller når program mene
stilles op, og for mandatene er de uten betydning. Men de
er nu engang nasjonens fane utad, den som gir oss rang og
sete med gamle Britannia, med de første i verden.
Det skader heller ikke å minne om at mens folk ravet her
hjemmeipengeørskeoglevde som gale, satte sjøfølkene livet inn
for å matberge landet. Hvor mange var det egentlig som blev
demte? Ingen vet det bestemt. Men ennu kjenner vi vinddraget
fra Nordsjøen med tuseners siste tanke til land, hjem og barn,
og ser hånden over vannflaten, den tomme hjelpeløse hand, før
havet lukket sig over og alt blev stille. Om vår sjømannsstand
gjelder de ord som Jeanne d’Arc brukte om sin fane i Reims:
il a été åla peine, c’est bien juste qu’il soit å lhonneur. Og
nasjonens gout er just å gå til sjøs.
348
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
