Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spectator: Den russiske faglige landsorganisasjon - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den russiske faglige landsorganisasjon.
Den faglige bevegelse var altså avskaffet. Men på
samme tid har bolsjevikene gjort sitt ytterste for å befeste
og utvide fagforeningene. De blev utvidet i den grad
at de omfattet næsten hele befolkningen, fra bryggearbeiderne
til høiskolelærerne, fra skomakerne til kunstmalerne.
Man kunde ikke være russisk borger uten å være med
lem av en eller annen fagforening. Ikke-medlemmer kunde
ikke få kjøpt matvarer i de kooperative utsalg, de eneste
steder som forsynte folk med mat, de hadde ikke rett til
å skaffe sig bolig, kjøpe sig en jernbanebillelt eller billett til
et teater, eller til å installere elektrisk lys i sin leilighet . . .
Medlemskapet i fagforeningene blev således en naturlig
og som døden uundgåelig företeelse, uavhengig av ens ønske
og vilje. Deltagelse i foreningene blev likeså tvunget som
medlemskapet i forbruksforeninger. Hele befolkningen måtte
være medlemmer av en eller annen «forbrukskommune».
Frivillig innmeldelse i en fagforening blev overflødig.
Alle blev registrert og innmeldt uten å bli spurt om det.
Når derfor bolsjevikene opgav antallet av foreningsmedlem
mer til 8 millioner, så var det slett ikke noget skryt eller
overdrivelse, men tvertimot noget beskjedent. De kunde like
sågodt ha opgitt antallet til 30 millioner.
Frivillig innmeldelse i en förening og betaling av kon
tingent er uttrykk for ønske om å delta i föreningen og
fremme dens virksomhet. Er denne deltagelse på ingen måte
avhengig av ens ønske, men påtvunget, så er det en selvfølge,
at man heller ikke kan avkreves nogen kontingent.
Dette innså sovjetregjeringen og som følge av at med
lemskapet var obligatorisk ansa den sig forpliktet til seiv å
dekke alle utgiftene ved å holde foreningene gående, men
samtidig også berettiget til å ta dem i sin tjeneste og utnytte
dem for sine formål. Således blev foreningene et våben i
regjeringens og kommunistpartiets hender og deres virksom
het har fått en ganske annen karakter enn fagforeningene i
Vesteuropa.
Da statsmakten i Sovjetunionen tilsynelatende lå i de
arbeidendes hender og de seiv förestod landets økonomiske
liv, blev fagforeningene forvandlet til organisasjonen gjennem
hvilke befolkningen kunde delta i statens økonomiske og poli
tiske anliggender.
357
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
