Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. C. Hammer: Presidentkampanjen i Statene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Presidentkampanjen i Statene.
vært fulgt konsekvent og utholdende i de siste syv for ikke
å si ni år, da den i virkeligheten kan føres tilbake til Ver
saillesfreden, som det amerikanske senat nektet å ratifisere
for Statenes vedkommende.
En så utpreget isoleringspolitikk i en tid, da kooperasjons
tanken er det bevegende element i det mellemfolkelige sam
liv ikke minst på grunn av krigsårenes ødeleggelse av den
internasjonale velstand, må uvegerlig anta karakteren av gold
het og negativitet, og her er det demokratene har et av sine
vesentligste ankepunkter overfor republikanerne på det uten
rikspolitiske område. Eller som en demokratisk forfatter ut
trykker det: «Min overbevisning er den, som jeg er viss på
deles av millioner av borgere i de Forente Stater at vår uten
rikspolitikk i løpet av de siste ni år har befunnet sig på debet
siden, og at vi i en tid da konstruktiv hjelp var i høi grad
påkrevet til løsningen av de mange alvorlige problemer, som
hele verden var stillet overfor, lite eller intet har bidratt
i så henseende». Folgene er ikke uteblitt. «Vi må innrømme,
at verden utenom oss idag næsten uten undtagelse ser på oss
med mindre velvilje enn i nogen tidligere periode.» Vi skyl
der å tilføie, at denne uttalelse ligger forut for Kellogg-pak
ten, som i det minste gir håb om en sterkere solidaritets
følelse fra Statenes side overfor Europa enn deres utenriks
politikk har båret vidne om siden avslutningen av verdens
krigen. Men det står ennu tilbake å føre bevis for, i hvilken
utstrekning dette håb er berettiget.
Dette bevis, mener det demokratiske parti, kan alene føres
gjennem en utenrikspolitikk, som er ganske anderledes for
ståelsesfull overfor de spørsmål verden er optatt av for øieblik
ket enn tilfellet har vært med den utenrikspolitikk, som har
satt sitt preg på Hardings og Coolidges presidenttid. Her
møtes demokratene med arbeiderpartiet, som forlengst har
stillet sig avgjort i opposisjon til Hoover både av innenriks
politiske og utenrikspolitiske grunner, og som dessuten, så sent
som i siste uke av august, har erklært at det som parti vil
stemme på Smith, hvis personlighet og politiske grunnsyn
förekommer dem å by den beste garanti for et styre i pakt med
deres egne idealer. Det er rent tallmessig sett et plus av ve
sentlig betydning for Smiths chancer, og det fortjener derfor
å tas med i beregningen ved bedømmelsen av dem.
467
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
