Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eivind Blehr: «Tilbake til unionen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Tilbake til unionen».
de to land. Derfor, når K. J. sier, at «det ikke har lykkes
vårt utenriksstyre å ordne vårt forhold til Finnland på en for
oss hederlig måte, og begrunner dette nærmere med at «fin
nene har i Boris Gleb stadig sin utfallsport i Norge», så er
dette en meget vidtrekkende påstand. Skulde en slik opfat
ning bli almindelig her i landet, skulde vi komme derhen at
vi i skoltelappene og helgengravene i Boris Gleb så etslags
uforløst stykke Norge, vilde dette gjøre det umulig å komme
i et godt forhold til vår nabo.
Jeg må derfor, med fare for å bli vidtløftig, få lov å gå
nærmere inn på den måte, hvorpå vårt forhold til Finnland
er ordnet.
Den positive side av det store grenseverk, som blev gjort
i årene 1922—24, synes ikke å være synderlig kjent. Dette
til tross for at det her dreier sig om en endelig og tilfreds
stillende ordning av en rekke anliggender, som i «russetiden»
stadig var på tapetet og her i landet var gjenstand for store
bekymringer av politisk natur: Jeg sikter dels til fremmede
undersåtters servituttlignende, traktatmessige rettigheter på
norsk grunn, dels til de finsk-russiske krav på slike rettig
heter, basert på alders tids bruk. Ofrer man her i landet
grenseavtalene nogen omtale, er det gjerne alene for å fast
slå at Norge da ikke gjorde nogen landvinding. Hvilket
grunnlag var det imidlertid for en sådan? Finnland, som
under krigen med Russland hadde besatt og senere fått over
dragelse på den russiske landsdel Petchenga blev dermed vår
nabo også langs Sør-Varangers østgrense. Der var da dem
her i landet, som fant at vi ikke burde være for snare til å
«godkjenne det nye naboskap», men først søke å få istand
en grenseregulering hvorved Boris Gleb blev overdratt til
Norge. Man skulde med andre ord søke å utøve etslags
moralsk press på Finnland for å få del i dettes krigsbytte.
Jeg går ut fra, at det ikke er til denne plan der siktes, når
der nu tales om en «hederlig» ordning. Denne politikk fikk
da heller ikke tilhengere på noget ansvarlig hold og Norge
godkjente ved første anledning de facto Finnlands herre
dømme over Petchenga.
Da Finnland senere innbød til forhandlinger om ord
ning av endel praktiske anliggender ved grensen, såsom tøm
merfløtningen og vannkraftens utnyttelse, kom tanken om en
591
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
