- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
71

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

71

maatte gaa ekstraskyss med telegram til England. Hver
dag hændte det noget — barnene suste gjennem de
aapne dørene med nyheter. — «Mor, Stjerna kalver,
Stjerna kalver!» ropte de — «Far, det kommer en skyss
neri veien ..» Og de kløv op paa rækverket paa
havetrappen og holdt sig i de tvundne, flossede grenene paa
den gamle vivendelen og skrek: «Han kommer hit!» —
Veronica hadde vaagnet tidlig den første morgenen
og hadde ligget litt og set sig omkring i værelset med
skraataket, og hadde prøvd samle alt som var hændt
siden hun sa farvel til moren og søster Klara paa
stationen i Kristiania. Ør hadde hun listet sig ut av sengen
uten at vække Fanny — bort til gavlvinduet. Derifra
hadde hun for første gang fulgt elven, som gik i krok
og bugt gjennem dalen med store, graa stener ute i det
klare vandet — og elvemælen paa den andre siden og
den stutte, grønne græsvolden, som laa lik et teppe ut
over sandraset. Hun hadde set op over fjeldet dit sneen
lyste, og ned efter bækkene som kom brusende og slåp
sig ut for bergsiden og hang i luften lik glitrende sølv.
Her er deilig, Fanny har sagt sandt, her er det deiligst,
hadde hun tænkt — men i det samme husket hun paa
moren og sorgen hun hadde voldt hende, og fik
samvit-tighetssting, som hadde hun ingen ret til synet der
utenfor...

Naar hun fik bær de første dagene, smakte de ikke
saa godt — moren fik ingen. Naar barnene gav hende
blomster, vilde hun helst sendt dem til moren. Hvad
gjør mama nu? — og nu? tænkte hun. — Hvem
knapper støvlene hendes? Glemmer hun at stoppe
hanske-tuppene sine? Og hun saa hende for sig paa den
morkne verandaen ute paa Nordstrand, hvor hun bodde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free