Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bergsvetenskap
diamantborhull. Der strekkes nu detonerende lunte
i hullene og disse lades ved en pneumatisk
lademetode, som under disse forhold har vist sig meget
fördelaktig. Og der skytes nu salve.
Når den øvre del av en pillar er sprengt, tappes
malmen snarest mulig ut ved liggen for at den ikke
skal brenne sig sammen her eller blokkeres av
even-tuelt innstyrtende berg fra hengen.
Den nedre del av pillarene brytes mens ennu
maga-sinene er fulle. Hvor mektighetene og/eller
berg-trykket er stort, er nok denne metode den beste og
sikreste også for de øvre partiers vedkommende.
Fremgangsmåten er å opfare pillarene ved
horisontale orter i ca 10 m vertikal avstand og ved steile
stigorter som vist i fig. snitt C—I). De horisontale
orter uthules ved strossing for å gi utslag for
salve-skytning, malmen skrapes til stigorterne og der bores
nu salver fra de utstrossete partier. Pillaren
salve-skytes seksjonsvis retirerende fra heng mot ligg og
ovenfra og nedover, idet stig-orten ved liggen spares
til sist. Så uthules også denne og skytes i flere
salver retirerende nedenfra og opover.
Som nevnt er malmen av meget vekslende
hårdhet, og for store partiers vedkommende så hård at
der med et borstål med 1-klasses herdning kun kan
opnåes 5 à 10 cm inndrift. Borslitasjen blir da så
stor at efterfølgende borskjær "trenger" i hullet og
må slegges inn. Herav følger at selvroterende
maskiner — som nu er innført næsten over det hele — må
være av spesial-konstruksjon med
rotasjonsmeka-nismen uavhengig av stempelslaget. Til ortdriften
har vi mest anvendt Chicago Pneum. Tool Co:s
drifter C. P. 6 på skrusøile, hvilken maskin er den
eneste med "rifle-bar" rotasjon, som har greid å slå
løs boren i hård kis. For øvrig bruker vi
over-veiende Gardner Denvers stoper nr 339 montert på
pressluftsøile. Atlas Diesel har også nylig levert en
spesialmaskin, som lover godt.
For til enhver tid å kunne fullføre borhullene i
ønskelig lengde, hvesser vi borene i 28 forskjellige
størrelser med 8/10 mm forskjell i diameter i lengder
optil 4 meter — fra 54 mm c‡5 på skramboren til
32 mm ved 4 m lengde. Der anvendes "6 point bit"
— stjerneskjær — med 14° — og 5° dobbeltkonus —■
en konstruksjon som gir borens maksimum av evne
til å holde diameteren. Der anvendes kullstoffstål
med 0,65 % C. Til "driftene" anvendes l1//’
seks-kant stål, til "stoperne" 1" — alt med slett nakke
og hult stål. Yannspyling er gjennemført överalt.
Borstålforbruket er ca 70 tonn per år ved nuværende
drift. Borhvessingen skjer i Atlas
borhvessings-maskiner og formingen i Ingersoll borhvessemaskin.
Borforbruket er over 2 000 stykker per dag eller
noget over 1 stk. per tonn produsert malm —
opfaringen inkludert. Transporten av bor over 1,8 m
lengde skjer i 4 m länge stålkasser. De tar 2 tonn
stål og transporteres i sjakten ved å henges under
heiskurven. De svinges inn og ut på etasjene ved
hjelp av pressluftcylindere.
De traktformige i berget utstrossede
tapnings-stigorter mellem tappenivåene og magasinstrossene
utbygges med lasteramper av tre — såkalte
Stordø-tappinger — "Chinaman chutes". Disse ramper er
glimrende egnet for tapping av grov sten, idet man
kommer godt til både ved "bulldozing" og boring av
store blokker. Rampene er utstyrt med en 3,15—4 m
lang platebeslått slits, hvorigjennem godset "siles"
og hvorved størrelsen av den tappede sten begrenses.
Yed tapning direkte i vogner er slitsen på längs av
tverrslaget og slitsbredden 60 cm. Ved tapning til
stigorter er slitsbredden 45—50 cm, og slitsen oftest
tvers på tverrslagsretningen. Tapningsarbeidet
består i ved hjelp av krafse eller spett å "rause"
malmen ned i vognene — resp. stigortene efteråt den
ved krafsning, spetting eller skytning er rast
gjen-nem tapningstrakten ned på rampen. Reguleringen
skjer ved å stenge eller åpne slitsen på de ønskelige
steder ved løse boks — såkalt rampeklosser — som
stenger slitsen ved å plasseres tversover åpningen.
Reguleringen av tapningen fra "samlestigortene"
skjer enten ved pressluftcylinder-manøvrert
"finger-luke" eller ved en svær pressluftmanøvrert, hengslet
renne motballansert av en motvekt.
Når støttepillarene rives og malmen tappes, skjer
der store gråbergras fra det hengende. Rasenes
di-mens joner avhenger av hengbergets fasthet, prof dets
størrelse og bergtrykket. På visse partier av gruben
stopper raset efter å ha dannet naturlig hvelv. Andre
steder går raset over 100 m høit og synes ikke å ville
stoppe før rummet har fylt sig.
For ikke å få uforhuldsmessig stor opblanding av
malmen med gråberg fra raset, må tapningstraktene
fordeles riktig å tapningen skjer systematisk — og
dette gjelder spesielt for det underste
tapnings-system under liggen. — Ved planmessig tapning.
hvorved et stort antall tapninger samtidig er i drift,
søker man å holde grensen mellem gråbergsraset og
den brutte malm på et 60° lutende plan, hvorved vi
mener å få minimum av gråbergsinnblanding. Vi
regner å kunne täppe ca 90 % av malmen under ras
helt ren og resten med en tilblanding av ca 50 %
berg. Der höides nøiaktig regnskap med hver
tap-ningstrakt, både hvad den skulde gi ifølge sitt areal
og tapningshøide og hvad man har fått. For tiden
regner vi med å skeide ut 2 % berg i gruben, mens
der av råmalmen skeides eller vaskes ut 5 %. Disse
siste tall vil muligens med tiden øke noget. Det
store press av gråbergraset oppå malmhaugen synes
å begunstige en regelmessig fordeling av malmen til
tapningene og motvirke dannelsen av rygger mellem
dem. Utbringelsen ved tapning under ras er ved
Løkken meget høi og nærmere sig nok 100 %.
Grubevognene er sidetippere av forbedret
Granby-type og tar 5 tonn nettolast.
For vogn-transport på etasjene anvendes elektriske
lokomotiver — dels med kontaktbøile, dels
akkumu-lator lok. — og dels en kombinasjon av disse. Av
disse siste har vi et Siemens-lok. med
akkumulator-batteri på 80 celler og 30 amp.-timer anbragt på en
"tender" for at aggregatet ikke skal bli for tungt og
svært.
Vogntogene veies under fart og tippes på en
"harpe" av manganstål —■ over fylllcassene ved
sjakten. Lysåpningen mellem harpebjelkene er 80 cm
ved Wallenberg sjakt, ved Fearnley sjakt 40 cm.
Fyllkassene ved Wallenberg sjakt er innbyrdes
for-bundet med stigorter.
14 meter under dypeste etasje i Wallenberg sjakt er
opstillet 2 stentyggere 36 X 42", som knuser malmen
ned til hodestørrelse. Under tyggerne er der ätter
fyllkasse på 1 200 tonn. Før malmen tappes i
sjakt-kibbene, passerer den en målekasse som tar akkurat
8 okt. 1938
79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
