Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Cementindustrien idag, av Alfred Holter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
17
mengden. Nasjonaløkonomisk sett er det
ødeleggende à stanse hjulene her hjemme ved å
understøtte dumping-import fra inflasjonsland.
Bruk norske varer er mere enn et slagord,
det er en alvorlig realitet. Det billigste biir,
alle forhold tatt i betraktning, at pengene
forblir i landet.
Vår norske cementindustri er
internasjonalt sett av beskjeden målestokk, om den
enn efter våre forhold regnes til de større
industrier. Jeg nevner våre norske fabrikker
i den rekkefølge de er opstått, nemlig:
Christiania Portland cementfabrik, hvis fabrikk ligger
i Røyken, Cementfabrik Norge i Lier som
imidlertid nu er nedlagt, Dalen
Portland-cement-fabrik i Brevik og Nordland Portland
cementfabrik i Tysfjord ved Narvik.
Cementproduksjonen i Norge er rundt 2
millioner fat. Kapasiteten er dog ca. 30 %
større. Av produksjonen må for nærværende
noget mer enn halvparten eksporteres. Med
et internasjonalt sett nogenlunde normalt
cementforbruk pr. innbygger, vilde det ikke
være rett meget til overs for eksport.
Når man skal belyse forholdene for
industrien her i landet, må man også komme inn
på våre helt spesielle lønns- og arbeidsvilkår.
Norge er jo det land i Europa hvor lønningene
under inflasjonsperioden blev drevet lengst
utover den lønn som stigningen i
leveomkostningene tiisa. Men ikke nok hermed.
Fagforeningene førte samtidig en sterk
propaganda for forringelse av arbeidsydelsen, dels
skjedde dette uten åpent øie for
konsekvensene ved overdrevne akkordforlangender, dels
drev de herrer, som var orientert lengst mot
øst, åpen agitasjon mot selve arbeidsydelsen i
sin almindelighet.
Nu er det selvfølgelig en god ting
atjeve-standarden høines så langt som et lands
øko-nomiske stilling tillater, men det er
selvmorderisk når arbeidernes ledere samtidig
nedsetter arbeidstempoet. Derved økes
produksjonsomkostningene ikke efter
addisjonsta-bellen, men efter multiplikasjonstabellen. Såvel
industrien som de virkelig arbeidende arbeidere,
der begge i fellesskap betaler fornøielsen ved
arbeidsnedleggelser, kunde vært spart for en
god del av sine bekymringer om man hadde
nøiet sig med øket fortjeneste, og ikke
samtidig gått til angrep på vår norske
arbeidsmoral.
Vi industriledere visste jo at vi måtte bort
fra krigstidensarbeidstempo og lønninger, men
at vi derefter umiddelbart skulde få en så
plutselig kronestigning til pari som en ekstra nøtt
å knekke, var det vel neppe mange som
tenkte sigmuligheten av. En omfattende
rasjonalisering var den eneste utvei til å
undgå katastrofe.
I cementindustrien falt arbeidet hermed
gruppevis. Den kommersielle rasjonalisering
blev utført i fellesskap av de norske fabrikker
Fig. 8. Kjemisk laboratorium.
Fig. 9. Interiør av tønnefabrikk.
Fig. 10. Bensinlokomotiv med transportvogner bringer cementtønnene
ut av pakkerummet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
