Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
;
>
%
nh
TIDENS TEKNIKK
under innflydelse av rådiumstråler sterkt
fluoresensskinn. Betrakter man diamanten
i et mikroskop, kan man iaktta hver
enkelt alfapartikkels innslag som klare
lynglimt, og av dette forhold har man
bygget op en videnskapelig målemetode.
f g. radium slynger ut ikke mindre enn
ca. 30 milliarder alfadeler i hvert sekund.
Mannen’ på fig. 6 foretar en slik måling.
adioaktiviteten har levert geologene de
uten sammenligning sikreste metoder
for bestemmelse av alderen for mineraler
og derved for de såkalte geologiske perio-
der. Da uran-radium-familien som nevnt
trinvis omdannes til bly, vil blymengden
i et uranmineral stadig vokse. Dannelses-
hastigheten for blyet er som det av det
foran oplyste vil forståes, bestemt ved
uranets kjente halveringstid. En bestem-
melse av forholdet mellem et uranminerals
bly- og uraninnhold vil derfor direkte gi
dets alder, hvis man kan forutsette at hele
blyinnholdet er av radioaktiv oprinnelse.
Om dette er tilfelle kan en atomvektbe-
stemmelse av blyet avgjøre, for bly av
radioaktiv oprinnelse har som vi husker,
en lavere atomvekt enn vanlig bly. Er
bare en del av blyet dannet ved omdan-
. nelse av et uranmineral, vil atomvektbe-
stemmelsen vise, hvor stor del skriver sig
fra en slik prosess, og følgelig hvor stor
del av blyinnholdet man skal regne med.
Et av de yngste mineraler som på denne
måten er undersøkt, er et uraninit fra kull-
perioden, det er man kommet til må være
320 millioner år gammelt. Det eldste un-
dersøkte mineral har man på samme måte
regnet sig til er 1500 millioner år gam-
mel.
En annen metode til å avgjøre alderen,
får man ved å bestemme mineralenes he-
- liuminnhold som stammer fra gamle alfa-
partikler, men her vil man uten tvil få
litt for lave verdier, da en del av innhol-
&
det av helium, der som nevnt er en gass-
art, sikkerlig er undveket i tidenes løp.
Endelig kan man av intensiteten av de
farver som visse mineraler (glimmer og
turmalin) har fått ned gjennem tidene på
grunn av et ganske lite innhold av radio-
aktive stoffer, beregne alderen, og de ver-
dier man på denne måten er kommet til,
stemmer godt med de verdier en beregning
på basis av blyinnholdet for andre mine-
raler har gitt. Slike farver, som på grunn
av mineralenes minimale innhold av radio-
aktive stoffer først blir kjennelige efter at
millioner av år er forløpet, frembringes
av sterkere radiumpreparater på kort tid.
Et glassrør hvori opbevares radium f. eks.,
farves meget fort sterkt fiolett eller gult
og blir senere brunt.
Som vi foran nevnte er de radioaktive
stoffer til stede overalt i jordskorpen, men
bare i overordentlig små mengder. Radium-
innholdet er en tredjedel av uraninnholdet.
Mengden av thorium er derimot 3 ganger
så stort som mengden av uran. Over alt
på jordoverflaten finner følgelig en ema-
nationsproduksjon sted, og denne emana-
tion siver langsomt ut i atmosfæren og
frembringer en viss jonisasjon i luften slik
at denne alltid vil vise en svak elektrisk
ledningsevne. Over radioaktivt grunnvann
er det derfor ikke urimelig at luftens led-
ningsevne blir større enn vanlig, og det
elektriske kraftfelt følgelig her mindre.
Det synes derfor å være meget som taler
for riktigheten av den av den tyske inge-
niør dr. Lehmann fremsatte teori til for-
klaring av ønskekvistfenomenet (omtalt i
Tidens Teknikk nr. 4 for ifjor), at dette er
en elektrofvysiologisk foreteelse som hen-
ger nøie sammen med de forandringer i
potentialfallet i det luftelektriske felt som
man vil finne, når man kommer over
radioaktivt grunnvann.
Resten av denne artikkel må stå over
til næste nummer. |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
