Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det unge Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
Det unge Tyskland.
yndefulle vesen henrev Heine, og mellem den dødssyke dikter og
henne opstod et inderlig kjærlighetsforhold som gav Heines
elskovs-lyrikk nytt og dypere innhold. Heine kalte henne for La Mouche
(fluen), og dette navn fører hun i hans biografi. Deres kjærlighet
stod under merket av det store „Forgjeves"; men den var dyp og
ekte hos dem begge, og diktene til La Mouche er båret av en
inderlighet som Heines melankolske og lettferdige, ironiske
kjærlighetsdikt før ikke kjente. Der lyser i disse dikt et vemodig smil, der
klager i dem en forgjeves sansetrang som stadig vil skrike ut sin
egen tomhet og maktesløshet. I ett av de siste dikt har Heine
nådd til en dybde og en personlig grepethet som ingensinne tidligere.
Han drømmer at han selv ligger død i en statelig sarkofag; men ved
hans side vokser der op en underlig blomst. Bladene er svovelgule
og kalken mørk med billeder av alle lidelsens symboler. Det er Kristi
lidelses blomst, pasjonsblomsten. Stille bøier den sig over ham og
kysser hans hånd og panne. Akk, han kjenner denne blomst; det
er henne som er forvandlet. Han kjenner hennes kyss, for så ømme
er ingen blomsts leber, slik brenner ingen blomsts tårer. Hans øie
er lukket, men hans sjel ser henne. Ingen ord veksles, men i
taushet kjenner de tankene strømme mot hverandre. Her er tausheten
kjærlighetens sarteste blomst. Og ingen kan utsi hvad denne
stillhet rummer av kjærlighets inderlighet. Slik drømmer Heine i dette
dikt. Her hever han sig til poesi så salig, så øm og så stille som
Shelleys.
Efter julirevolusjonen og den polske opstand bredte
frihetsbeve-gelsen sig. Mange som var alt annet enn revolusjonære ellers giødet
av begeistring for Polens sak. Således skrev Platen sine kraftige
„Polen-Lieder", ogi 1832 blev der holdt en fest ved Hambach hvor
de nye revolusjonære tendenser fikk meget heftige uttrykk. Men nu
var også regjeringene rede. De gikk strengt til verks med straff mot
deltagerne, og de skremte mange, så det blev sagt at „de slettes fest
blev til fordel for det gode". Imidlertid dannet der sig en gruppe
av moderne radikale kritikere og diktere som stolt førte navnet
„Det unge Tyskland". Men censuren var pålitelig. Den fulgte dem
ikke bare i hælene, nei, i 1835 vedtok det tyske forbund, som ellers
ikke var enig om meget, enstemmig å forby de skrifter som Heine,
Børne og disse unge forfattere i fremtiden kom til å utgi. De mest
fremtredende diktere var Georg Herwegh og Ferdinand
Frei-ligrath, og deres poetiske agitasjon var heftig. Gammel retorikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
