Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. II. Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hauptmann: „Emanuel Quint*.
399
og tar alle hans tanker fanget. Selv er han blitt hånet og plaget
som Kristus. Så vil han efterfølge Kristus og forkynne Kristus,
og der vokser frem en ny Emanuel Quint, en som våger å stå
frem og tale. Han biir hånet, utledd og jaget, men nogen
trofaste følger ham. Og han begynner å gjøre under. Ganske visst
er det ingen undere, men de gir inntrykk av å være det. Han
kommer inn til den gamle kone, hun ligger og kan ikke få dø, men alt
er håpløst for henne, og derfor biir hun forbitret over alt og mot
alle. Quint kommer mildt og stille; fra ham sprer der sig fred over
alle; det virker på den gamle kone, og hun synker stille hen i
døden. Slik er Quints under. Men ryktet om dem sprer sig. De
som lider nød, strømmer til og biir hans tilhengere, og efter dem
følger nysgjerrige. Det kommer journalister fra storbyen; de finner
tilfellet interessant og skriver sine intervjuer.
Quints kristendom biir stadig mere personlig, mere trossig og
utfordrende. Og nu biir han farlig, ordenens menn er efter ham.
Men de får ikke ram på ham. Tilhengernes skare vokser, og en
adelsdame biir hans beskytterinne og lar ham leve i fred på sitt
slott. Datteren av slottets gartner blir grepet av hans ord og hele
hans vesen; hun biir tryllebundet til ham, følger ham overalt, sitter
salig ved hans føtter og vil ikke skilles fra ham. De brave foreldre
er fortvilet og gjør stadig forsøk på å få henne tilbake, men Quint
vil la henne være hos sig. Foreldrene ser med gru at hun er helt
i hans makt, han behøver bare å røre en finger for å gjøre henne til
sin, men Emanuel Quint legger blott sin hånd velsignende på hennes
hode. Det er et av de interessanteste kapitler i boken. Mere og
mere gjør Quint sig til ett med sin Kristus. Han forkaster bibelen
og lever bare for gudsåpenbaringene i sitt indre. Fiender søker å
komme ham til livs, en Judas blandt tilhengerne forråder ham, hans
kjære, lille pike blir skjendet og myrdet, og mistanken faller på ham.
Og taus står han overfor denne mistanke. Hans uskyld biir nok
åpenbaret, men mer og mer kommer han i strid med alle. Til slutt
fører forfatteren ham til Alpene, hvor han, den glødende religiøse,
omkommer i en snebre. Denne ytre motsetning har behaget tyskerne,
som ynder symbolikk. Oss nordmenn viser den at Hauptmann har
lest Ibsens „Brand" og hentet sin slutning derfra.
Den annen av de tyske naturalistiske dramatikere som slo
igjennem var Hermann Sudermann (1857—). Men naturalismen var
for ham et middel. Hans mål var den dramatiske effekt, som han
ypperlig forstod å sette iscene. Hans første stykker, navnlig „Die
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
