Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I. De klimatiske og kvartærgeologiske forhold på Vestlandet under den eldste busetjing
- 1ste interglacialtid
- Fjordtida
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ger ar
skallet av, hvor steinen til stadighet ligger tørt. Kun særlig hårde
steinslag, som kvartsitt o.1., har beholdt sin runde form på noe
fuktigere steder. Først ved dypgravning sees at get hele: er en
oprinnelig stranddannelse, hvor overflaten er blitt så sterkt om-
vandlet på grunn av forvitringskreltene. Da steinene på den
nedenfor liggende terrasse — åra den næstfølgende istids land-
senkning — overalt har bevart sin runde form helt op i dagen,
forstår man at det må ligge et enormt tidsrum mellem da
terrassene fra skjærgardstida blev tørrlagt, til havet under den
efterfølgende istids dypeste senkning har utgravet dens marine
grense.
Det er disse forhold som har gjort, at man tidligere så ofte
overså — eller reknet disse høgtliggende kystterrasser for dan-
nelser, som ikke har ligget under havets overllate. Det er de
mange gode snitt, som har vært tilgjengelige under mine reiser, Som
har gitt full sikkerhet for det virkelige forhold.
Klimaet under lste interglacialtid i Norge har vært ganske
mildt. På Aure i Sykkylven fant jeg i det gamle teglverk en
havfauna fra interglacialtidas slutning (se Sunnmøres kvartærgeo-
logi). Der fantes bl. a. Bittium reticulatum, Da Costa og Monta-
cuta bidentata, Mont. Det skulde tyde på at temperaturen ikke
har var vært lågere enn ved Trondheimsfjorden i våre dager.
Enda har ikke disse avleiringer tilhørt varmeste del av intergla-
cialtida, da må landet ha ligget minst så høgt som i vår tid, -
ifølge et profil fra Sanden på Gjermundnes (Møre fylkes kv. ID.
Fra Aure foreligger også fund av or (alnus), så det er gitt
at skogen hadde bredt sig. Vi må anta det vanlige dyreliv
i Mellemeuropa dengang også har funnet veien hit. Muligheten
for at Mellemeuropas jegerfolk da fant veien til Skandinavien,
skulde være naturlig.
I slutten av den lange tid med mildt klima sank temperå-
turen efter hvert, så isdekket på ny begynte å bre sig.
Der kom en ny, langvarig istid, som jeg (i Sunnmøres
kvartærgeologi) har kalt
Fjordtida,
fordi de største breer i den tid har fulgt fjordene utover.
På det nedisede område blev disse gravet meget dypere enn
utenfor. Der optreder inne i mange av Vestlandets fjorder en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 17:46:25 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/vestland/0014.html