9090 De her sammenstillede trin antas å være dannet noenlunde samtidig. Men det vil selvsagt i en slik sammenstilling lett inn- snike sig feil, så man kan ikke dra absolutte slutninger av den. Således antar jeg at terrassen i 27,3 m. på Vauler og Vikvågen i virkeligheten er noe yngre enn dypeste senkning i Fjordtida. Den representeres av strandlinja, som terrassen støter inn til; men havnivået under strandlinjedannelsen kunde ikke bestemmes her. Terrassen i 27,3 m. er temmelig sikkert dannet under en (noe yngre) landsenkning, som på Gjermundnes ligger 10 m. lågere enn Fjordtidas m. g. Ratidas m. g. på Vauler og Vikvågen er en svak terrasse, men det tydelige vass-slit, som er på redskapene i 16 m's høgde, viser dog med sikkerhet at også her har foregått en ikke uvesent- lig landsenkning i Ratida. Mens breranda under Ratida i Hardanger flere steder har ligget ut i de nuværende fjordarmer, f. eks. akkurat der Ullens- vang kirke står på Oppedal, synes breranda på samme tid i Ro- galand ikke å ha nådd sålangt som til den nuværende fjord i Sauda eller Sand. Om den store morene på Brekka ved Sauda representerer Ratida, synes også tvilsomt. Nedisningen i Rogaland i den senere del av istidene synes derfor helst å ha vært mindre intens enn lengere nord, mens breen i Skjærgardstida må ha vært mektig her. Den tidlegere antatte marine grense for siste istid på Jæ- deren tilhører sannsynligvis en periode fra Fjordtida. De på Vauler funne flintredskap er utvilsomt eldre enn dypeste senkning i Ratida. Kulturen blir altså samtidig med en-. del av Gjermundneskulturen. Rundskraperen som viser spor av forvitring, synes å må være eldre enn de to andre, som helst må være dannet forholdsvis kort tid før havet brøt inn over buplas- sen. Både kjerneskraperen og høgskraperen må tilhøre Aurignacien. De to nævesteiner som lærer Sunnanå hadde funnet, må være meget gamle redskap. Fundet har sin store betydning ved at det binder fundene i Møre og Romsdal sammen med fund i sydligere egne, så man nu ikke lengere kan være i tvil om innvandringsveien.