5 på Neset, 4 m. 0. t., funnet noen flintstykker som er sterkt for- vitret og vass-slitt; men formen er ikke slik at jeg har turdet henføre dem til noen bestemt kultur. Ved fundet på Sløgstad, Stranda I m. o. t., er det blitt sannsynliggjort at disse foreløbig udaterbare stykker er meget gamle og sannsynligvis stammer fra hevningen mellem Fjordtida og Ratida. I 1924 kalte jeg denne landhevning og senkning for Gjer- mundnestida, da jeg ikke med sikkerhet ennu kunde henføre den til en bestemt tidsperiode. De fortsatte undersøkelser av Vestlandets kvartæravleiringer har vist at det er interglacialtida mellem de i Sunnmøres kvartærgeologi påviste 2 siste istider (Fjordtida og Ratida) på Vestlandet. Landplaten steg i denne tid fra Fjordtidas m. g. til landet lå i nuværende stilling eller høgere for så å synke til Ratidas m. g. Redskapene fra Gjermundnestida blev derfor tydelig vass- slitt på alle buplasser som ligger lågere enn Ratidas m. g. Sammenlignet med forholdene i Alpene og Mellemeuropa må Gjermundnestida tilsvare Riss-Wurm interglacialtid. Gjermundneskulturen, som jeg i 1924 kalte den her op- tredende redskapskultur, må efter senere mere omfattende studier omspenne flere av de fra Mellemeuropa kjente redskapskulturer: Under landhevningen mellem Fjordtida og Ratida viser det sig, at på Gjermundnes er det til den tid landet nådde sin nu- værende strandbredds høgde, nyttet redskap som må henføres til Moustiertid; men under den begynnende landsenkning er Aurignac kulturen innvandret. Herigjennem erholder vi en bedre forståelse av den forskjell som det er mellem redskapene i Hes- tehagen 26 m. 0. t. Den lille skivespalter og en skraper med brun patina og svake spor av forvitring tilhører landhevningstida, mens de tre kjølskrapere uten forvitring eller vesentlig patina stammer fra den inntredende senkning i Ratida. Da havet igjen hadde nådd nær op til den gamle buplass, blir stedet på ny tatt i bruk som buplass for mennesker og nye redskap bortkastet. De funne kjølskrapere er breie og massive. Den ene er ikke tilhugget på undersiden, hvor flintstykkets oprinnelige over- flate finnes urørt. Formen hører tydelig hjemme tidlig i Aurignac. Fra 30 m”s høgde og til 40 m. o. t. blir det flere og flere redskapsformer som hører hjemme i Aurignac, særlig skal