Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Daglig flyverliv i Eirik Raudes land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
betyr at kartets hvite flekker
fjernes, det ukjente blir kjent.
De siste dagene byr på spen-
nende flukter — de mest util-
gjengelige og farlige strøk skal
hjemsøkes — helt inn mot inn-
landsisens randsone. En lang
stripe skal flyves over flere
ukjente strøk og landområder,
og sydligst er landet temmelig
høit med breer hvor kastevin-
dene er leie. Sydvest for den
innerste fjordarm av den 200
kilometer lange Frans Josefs
fjord — Kjerulfs fjord — tok
langflukten sin begynnelse.
Flyverne skulde op i 3500
meter, 1 2000 meter var det 9
kuldegrader, motoren begynte
å hoste og spytte — det kunde komme til å ta sig fint ut — rett
inn 2000 meter stupbratte fjell, som gikk så loddrett i sjøen lik
en stein som slippes. Bygene fra innlandsisen og breene slengte
Lockheeden og dens to mann 300 meter ned og 300 meter op —
«Qarrtsilun»s 200 hester greide ikke det ville spann av en
Åsgårdsrei som kom fykende utover fjorden. Da de hadde dan-
set rundt en stund og laget karusell, fortalte motoren at de fikk
dra hjem. Uten en eneste landingsplass underveis var det ingen
vei utenom. Om natten satte fønvinden inn for alvor, den gikk i
rene ross, teltene stod 1 rummelige buer lik cirkustelt — vi manglet
bare manesjen. Fønvinden skapte klar himmel, og flyverne kom
sig fort på vingene — de tok turen i motsatt retning og begynte
29
Luftfotografen og apparatet som ser alt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>