- Project Runeberg -  Ungdomsprest og ungdomslærar. Minne frå flytt og flakk i tjuge år /
25

(1942) [MARC] Author: Bernt Theodor Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Embetsmann og bonde

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

I brudlaup derimot var det jamt både brennevin og
annan rusdrykk. Difor var det jamt fyll i «gjestebodi».

Eitt brudlaup minnest eg like vel der ikkje ein einaste
var drukken; dei hadde ikkje brennevin i det gjestebodet.
Eg var med i brudlaupet frå fyrst til sist. Dei nytta gamle
skikkar med spelemann og spring-dans, med
brudgoms-sveinar og brud-sveinar, og det vart ropa «hei gjestebod!»
som vanlegt var. Men alt gjekk vyrdelegt og sømelegt.
Me song og heldt taler, fortalde soger, og song gamle
kvad. Og i «borgarleg tid» kl. 10 um kvelden slutta me
dagen, med kveldbøn og kveld-salme. Gjestene hadde
visst tenkt seg å halda fram og dansa heile notti. Men det
vart ålment uppbrot. Alle gjekk til ro på gardane i grendi,
og kom att til frukost i brudhuset næste morgon. Eg hev
aldri set blidare menneske enn då dei møttest andre dagen,
ut-kvilde, med gode minne um ein hugnadsam
brudlaups-dag utan minste u-ljod eller u-smak. Men det var i
samråd med husens folk, som var prestens gode vener, at
presten fekk slutta samværet fyrste dagen. Det var eit

undantak frå regelen som annan stad ikkje hadde gjenge.



I 1898 gjorde Lårdal skulestyre vedtak um nynorsk
til hovudmål i alle skulane i prestegjeldet.

Det var hugnad å sjå kor makelaust fint borni kunde
ordleggja seg skriftleg då dei fekk skriva heime-målet.
Hugnad var det å høyra kor godt dei las, og kor godt dei
fortalde. Dei fann seg snart heime i skriftmålet. Hende
det dei møtte eit u-kjent ord, stogga dei og spurde læråren.
Det hadde dei ikkje gjort fyrr!!

Men so kom Bjørnson hausten 1899 med
«riksmåls-stormen». Ein medlem av Lårdal heradsstyre kjende vinden
bles frå ein annan kant. Mange gamle telebønder totte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:04:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/abungprest/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free