Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
115
svare ham. Men tankene hennes tok sin monn
igjen, uovervunnet gikk de til det nærmeste:
først skulde nå sønnen stå i sol og vind oppe på
Brandrud, frisk luft skulde stryke pannen hans
slett, himmel og åser skulde blåne sig inn i ham
— de vakre, gamle bygningene skulde si sitt til
ham; han skulde ikke slippe å få vite, at han hører
til hos noget evig, han også!
Optatt med hendene sine satt Alv; han polerte
neglene blanke med lommetørklæet, og tok ikke
del i diskusjonen, som enda en stund gikk mellem
det andre søskenparet. Line vilde ha kultur, om
så bare for sin egen munn, om så aldeles alene,
vær sikker!
Kvelden før Knut skulde dra kom Elsa og
Karl-Vilhelm, Høidals og Vesla Jensen for å si farvel
til gårdsgutten. Hanna trakterte med rabarbravin
og småkaker; selv satt hun litt nedfor på plassen
ved vinduet, mens snakken gikk omkring
stuebordet. Det var denne pakkede kofferten . . . Den stod
inne i gutteværelset — der Karl-Vilhelms hadde
stått, da han flyttet hjemmefra. Noget av henne
selv lå igjen der inne mellem de nystrøkne
skjortene, den nypressede blå dressen og de splinternye
arbeidsklærne. Alle slags tanker, både redde og
håpefulle. Knut hadde aldri vært hjemmefra
annet enn korte fottur-uker; nå skulde hun ikke
se ham før til høsten . . . Og var lykken god,
skulde de bare sees for det snare, da også . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
