- Project Runeberg -  Prærien /
52

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52
dem hit. Merfskene har naa engang lyst til slik en syndig øde
læggelse og de er stolte derav!"
En raslende lyd inde i krattet naadde hans øre. Han kastet
geværet med ungdommelig raskhet op til skulderen; men lot
atter armen synke og sa høit: ~Kom bare, fugl eller dyr: jeg
behøver ingen mat og tar derfor heller ikke no’e liv og hvis
du er et men’ske, saa kom bare frem; fra mine svake hænder
truer ingen fare."
~Tak for de ordene, gamle jæger," utbrøt Paul Hover, idet
han sprang frem fra sit skjulested. ~Da De løftet geværet,
syntes jeg det saa litt farlig ut."
~Ja, ja," svarte fældejægeren leende, ~det har vel vær’t faa
folk som har forstaat sig bedre paa en go’ børse end jeg.
Dengangen var det farlig aa røre ved et blad, saa jeg kunde
høre det og farlig for en rød Mingo aa vise øiet sit i et bak
hold. Ja, De har vel hørt snak om de røde Mingoer?"
~Mingoer?" gjentok Paul, idet han grep den gamle i armen
og trak ham med sig ind i krattet. ~De mener vel den almin
delige svarte Mink; for om no’en anden oter har jeg aldrig
hørt tale."
~Aa, bevares," utbrøt fældejægeren leende, ~han tar feil a’
men’sker og dyr! Skjønt det jo kan være, at en Mingo ikke
er stort bedre end et dyr og mangen gang kanske endda værre.
Den forbandede Huronen fra Øvresjøene, som jeg plokket ner
fra træet deroppe i fjeldet bak Hori — —"
o
Hans stemme tapte sig i krattet og begge to forsvandt.
KAPITEL VIII.
En ukes tid var forløpet, siden de netop skildrede begiven
heter fandt sted. Aarstiden holdt netop paa at forandre karakter;
sommerens grønne dragt antok hurtig høstens brogede farver.
Himmelen var skjult under drivende skyer, som taarnet sig op
over hverandre i mørke masser og støttes heftig fra hverandre
av voldsomme vindstøt, idet man atter for nogen øieblik kunde
se klar himmel. Og nede paa prærien for vinden avsted med
en voldsomhet, som man i de mindre fritliggende dele av landet
aldrig kan være vidne til.
Et ensomt beliggende, nøkent, sønderrevet fjeld hævet sig
op i ødemarken like ved et litet vandløp, som snodde sig ned
gjennem sletten til en av de mange bielve til Vandenes far.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free