- Project Runeberg -  Prærien /
153

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153
Middleton, da han saa, at Inez og Ellen ikke længer kunde
holde saa store anstrængelser ut. ~Det er paa tide nu at se
os om efter en plads, hvor vi kan holde rast."
~Da faar Dere søke den i himmelen, hvis Dere ikke kan
ride længer," mumlet den gamle. ~Hvis Tetonerne og nybyg
gerne var kommet til aa slaas, som en jo kunde ha ventet, saa
kunde vi naa ha tænkt paa aa hvile os ut; men jeg vilde anse
det for aa være sikker død eller endeløst fangenskap, hvis vi
naa la os til aa sove, før vi har faat en usedvanlig god
dækning."
Jeg vet ikke," svarte den unge mand; Jeg vet ikke hvor
dan dette er. Vi har redet milevis, og jeg kan ikke se
noget tegn til fare. Er De ræd for Dem seiv, min gode
ven "
«Bedstefaren Deres vilde ha spart mig for de ordene, om
han hadde vær’t her," avbrøt fældejægeren ham. Jeg har
aldrig hængt sterkt ve’ livet, og hvorfor skulde jeg naa som
gammel mand være saa barnslig og hænge fast ve’ no’e som
bare gir en smerter og sorger?"
~Tilgiv mig, kjære, gamle ven," svarte den unge mand i en
angerfuld tone, idet han varmt trykket den andens haand. ~Jeg
visste ikke hvad jeg sa, eller rettere sagt jeg tænkte bare paa
de to stakkars kvinder."
~Det kunde være naturlig og rigtig nok det. Bedstefaren
Deres vilde gjort det samme. Aa ja, det er gaat saa mange
aarene naa siden vi var sammen blandt de røde Huroner i de
vilde fjeldene i gamle York. Si mig, gut, har generalen —
for jeg vet han endte som general — fortalt Dem om hulerne
paa øen, hvor vi gjemte os?"
~Jeg har ofte hørt ham fortælle de mindste enkeltheter ved
de begivenheter som fandt sted ; men — —"
u
~Og sangeren og den aapne munden hans og hylene hans
under kampen?" fortsatte fældejægeren og smilte veltilfreds
over den gode hukommelse han endnu hadde.
«Alt, alt; han glemte ingenting — —"
B Hva’! Fortake han Dem aassaa om den fyren bak den
træstammen, og om den stakkars djævelen som gik utover
elvefaldet og om den stymperen oppe i træet?"
~Altsammen har han fortalt mig."
~Ja," fortsatte den gamle i en tone som forraadte hvilket
sterkt indtryk han endnu hadde av den begivenhet, han talte
om. ~Naa har jeg levd i søtti aar i skogene og i vildmarken,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free