- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
371-372

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - Bitter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bitter—Blankoabgabe

Sie mir doch; bitte um Verzeihung!
entschuldigen Sie! — bitte! å jeg ber; bitte
doch sehr! nei, undskyld!; aber ich bitte
Sie! men De sier da ikke (det)!; (belieben
Sie) noch etwas Suppe? — (ich) bitte,
bitte sehr (schön)! ja (mange) takk; bitte,
bitte! et. bitte schön (sehr)! å jeg ber,
undskyld, ingen årsak, altfor elskverdig,
ikke mulig!; (ved spill) bitte! ferdig, spill,
„play"!; 3. be, innby: einen zu Tische,
zum Mittagessen, zu sich b.; Bittende(r)
m, f. Bitten n: nach vielem (auf vieles) B.;
ihr flehentliches B.

Bitter m, -s; -, -in /; -nen = Bittende(r).

bitter a 1. bitter, skarp: es schmeckt b.;
eine bittere Kälte; der Bitt(e)re bitter
(sml. Magenbitter): einen Bittern
trinken; das Bittere det bitre, bitter smak,
bitterhet; 2. fig. bitter, streng: bitterer
Ernst; ein bitterer Feind; bitterer
Kummer; die bittere Not; die bittere
Wahrheit; bittere Worte; das hat ihn b.
gekränkt; 3. F das ist nicht b. det er ikke
dårlig; nicht das bitterste ikke det
bitterste (grand).

Bitterbier n bitter øl. bitterböse a
lynende sint; riktig ondskapsfull. Bittererde
f kjem. magnesia, bitterfeind a bittert
fiendtlig. Bittergurke f bot. kolokvint.
-holz n bot. kvassia. -holzbaum m bot.
kvassia.

Bitterich m, -s bot. gul sikori.

Bitterkalk m min. dolomitt, bitter spat.
bitterkalt a bitterlig kald: ein bitterkalter
Tag.

Bitterkeit /; -en 1. bitterhet (også fig.);
2. fig. strenghet, skarphet, hån;
Bitterkeiten sagen.

Bitterklee m bot. geitklov, bukkeblad.
(Fieberklee), -kleesalz n kjem. —
Sauerkleesalz. -kraut n = Bitterich. -kresse f
bot. engkarse (Schaumkraut).

bitterlich a (adv) bitterlig: b. weinen.

Bitterling m, -s; -e bot. pepperling.

Bittermandel f bittermandel, -mandelöl
n bittermandelolje.

Bitternis f; -se bitterhet.

Bittersalz n bittersalt, engelsk salt.
-säure / kjem. pikrinsyre. -spat m min.
bitterspat. bittersüss a bittersøt.
Bitter-süss n bot. bittersøt nattskygge, bittersøte
(lat. Solanum dulcamara). -wasser n
bit-tervann. -wurz(el) f bot. søte, gul entian.

Bittgang m prosesjon, valfart, -gesuch
n, -schreiben n, -schritt f bonnskrift,
ansøkning: eine B. bei einem einreichen.
-steller(in) m, (f) ansøker, supplikant.
bittweise adv ved bønn, ved ansøkning.
Bittwort n bønnlig ord.

Bitumen n, -s min. jordbek.

’Biwak n, -s; -e bivuakk. Biwakdienst n
bivuakktjeneste. -feuer n bivuakkild.

biwakieren vt bivuakere.
bi’zarr a bisarr, underlig, selsom.
Bizarrerie /; -n bisarreri, selsomhet.
Bl. jork. = Blatt.

Blachfeld n (gid.) bibl. og poet. åpen
slette, flatland.

Blackfisch m zool. blekksprut.
blaffen, bläffen vi bjeffe, gneldre.
Blaffer, Bläffer m, -s; - gneldrebikkje.
Blage (dial.) f; -n brysom unge.
Blahe /; -n presenning; solseil; vogntelt.
blähen 1. vf og vr (sich b.) blåse, puste
(sig) op, fylle, svulme; fig. være opblåst,
blære, briske sig, braute: der Wind bläht
die Segel; die Segel blähen sich im Winde;
diese Speise bläht den Magen; sich mit
etwas b. briske sig med noe; 2. vi pat.
virke opblåsende {på maven), forårsake
vind: blähende Speisen. Blähen n.

Blähsucht f pat. dannelse av tarmgass,
flatulens, trommesyke. blähsüchtig a pat.
som lider av tarmgass, flatulent.

Blähung /; -en pat. vind i maven,
flatulens: an Blähungen leiden.
Blähungsmittel n vinddrivende middel.
Blak (nordt.) m, -(e)s lampeos.
blaken vi, ose, ryke.
Blaker m, -s; - vegglampe (med
reflektor), lampett.

blak(e)rig a som har røksmak (mest om
mat).

Bla’mage [bla’mäzha] /; -n blamasje,
kjedelig blottstillelse; sich eine B.
zuziehen blottstille sig.

blamieren vf og vr (sich b). blamere
(sig), blottstille (sig): er hat sich tüchtig
(schön) blamiert.

blank a 1. blank, skinnende: zwanzig
blanke Dukaten; F in blankem (rede)
Gelde bezahlen; b. machen, reiben,
polieren, putzen; die Stiefel b. putzen;
in blanker Rüstung, mit blanker Waffe
kämpfen; 2. blank, glatt og hvit, velnært;
blanker Wein hvitvin; 3. blank, bar,
blottet: b. ziehen; ich bin völlig b. (jor
penger); 4. mit einem b. stehen stå på
krigsfot med en.
Blänke f; -n lysning i skog, glenne.
Blankett n, -(e)s; -e blankett.
blankgescheuert a (pp) blankskurt.
-getragen a (pp) blankslitt (om klær).
Blankleder n blanklær.
blanko hand. i uttr. in blanko uutfylt:
in b. lassen; in b. akzeptieren,
indossieren; in b. trassieren.

Blankoabgabe f blankosalg (særlig av
aksjer som en ikke har på hånden).
-akzept n blankoaksept. -formular n
blankett, -giro n blankoendossement.
-kredit m ubegrenset kreditt, -vollmacht f
blankofullmakt, ubegrenset fullmakt.
-Wechsel m blankoveksel.

372 358

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free