- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1993-1994

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Spartware ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spart wäre — Spätzchen

Spartware f flettverk (av spartogress).
spasmatisch a spasmodisk, krampaktig.
Spass m, -es; -e* (dimin Spässchen,
-lein) spas, spøk, skjemt; lystighet; løier,
moro (gøi): S. beiseite; ein derber,
guter, harmloser, schlechter S.; wir
haben sehr viel S. (ordentlig moro)
gehabt; das ist nur S. (spøk); (seinen) S.
an etwas (dat) haben ha moro av noe;
(immer) S. machen 1. spøke, 2. alltid
drive løier, holde moro (gøi); einem S.
machen more en: das macht ihm grossen
S.; es wäre ein S. (moro), wenn...;
S. treiben; seinen S. mit einem treiben
drive spas (også holde leven, gøi) med en;
einem den S. (fornøielsen) verderben; er
versteht keinen S.; aus (im) S. for, i
spøk; zum S. for spøk, for moro skyld;
nur zum S.; das ist kein S. 7. det er
ingen spøk, det er alvor, 2. det er ingen
spas (lek), det er alt annet enn lett; das
ist für ihn ein S. (lek).

spassen vi spase, spøke, skjemte; holde
moro (leven, gøi): Sie spassen wohl;
damit ist nicht zu s.; er lässt nicht mit
sich s. han er ikke til å spøke med.
Spasser m, -s; - spøkefugl.
Spasserei f; -en spøk, skjemt; moro.
spasseshalber adv for spøk, for moro
skyld.

spasshaft(ig) a 1. spøkefull; 2. lystig;
morsom, komisk.

Spasshaftigkeit / 1. spøkefullhet; 2.
lystighet; morsomhet; komiskhet.
spassig a morsom.
Spassigkeit f morsomhet.
spassliebend, -lustig a som liker spøk,
humoristisk.

Spassmacher, -vogel m spasmaker,
spøkefugl.
spassweise adv i spøk, for spøk.

I Spat m, -(e)s; -e (-e*) min. (kalk)spat
(se KH).

II Spat m, -(e)s vet. spatt (hos hest).
spat adv gid. = spät.

spät 1. a sen (attributivt): späte Ernte;
in einer späten Stunde; in späteren
Jahren, Zeiten; spätere Geschlechter;
2. adv sent: früher oder später; von
früh bis s.; s. aufstehen; es ist (wird)
s.; wie s. ist es? hvad er klokken?; es
ist schon s. am Tage; s. in der Nacht
nach Hause kommen; das kommt zu s.;
ich (der Zug) kam 5 Minuten zu s.;
die Uhr geht (um 5 Minuten) zu s.; wir
werden später schon sehen; besser s.
als nie.

Spätabend m sen kveld, spätabends

adv sent på kvelden. Spätalter n sen
alder(dom). -apfel m vintereple.

I spatartig a min. spataktig, -lignende.

II spatartig a vet. spattaktig, -lignende.

Spätaufsteher m omtr. syvsover (sml.
Frühaufsteher), -birne f vinterpære.
spätblühend a bot. sentblomstrende.

Späte f 1. senhet, sildighet; sen time
(tid); 2. sen ankomst, forsinkelse.

Spateisenstein m min. jernspat.

Spatel m, -s; - 1. tekn. spatel, sparkel
(spark), farvekniv, kittekniv; 2. med.,
farm. spatel.

Spaten m, -s; - 1. spade; 2. (kort)
spar.

Spatenarbeit f spadearbeide, gravning.
-as n (kort) sparess, -blått n spadeblad.
-bube m (kort) sparknekt. -griff m
spadegrep, -skaft, -håndtak, -kultur f
spadekultur (jordens bearbeidelse med
spade), -stich m 1. spadestikk; 2. (kort)
sparstikk.

später (hin) adv senere(heri).

Späternte f sen høst (skurd).

spätestens adv (aller) senest.

Spätfährte f jaktu. gammelt spor.

Spatfluss m min. fluss-spat.

Spätfrost m sen frost, -frühling m sen
vår (senvår), forsommer, -geburt f 1.
sen fødsel (nedkomst); 2. sent født barn.
-gotik / sengotikk. spätgriechisch a
sengresk.

spathaltig a min. spatholdig.

späthellenisch a senhellensk.
Spätherbst m sen høst (senhøst). -heu n
efterslått, hå.

Spatie f; -n typ. spatie, spatium.

Spatienbreite f typ. spatiebredde.

I spatig vet. spatthalt, -lam.

II spatig, spätig a min spatholdig.

spatieren, spationieren vt typ. spatiere,

sperre med spatier.

Spatium n, -s; -ien 1. spatium,
mellem-rum; 2. typ. spatium.

Spätjahr m senår, høst.

spatlahm a vet. spattlam.

Spätlatein n senlatin. Spätlatein a
senlatinsk. Spätlese f sen vinhøst.

Spätling m, -s; -e 1. (sydt.) høst (mots.
Frühling); 2. senfødt (på året) kalv, lam;
3. sen frukt, vinterfrukt; 4. efterslenger,
-nøler.

spätnachmittags a sent på
efter-middagen.

Spätobst n sen frukt, vinterfrukt.
-regen m høstregn. spätreif a sent moden,
sen. Spätreife /, -reifen n sen modning.
-renaissance f senrenessanse.
spätromanisch a senromansk. Spätsommer m
sensommer, -winter m senvinter.

Spatz m, -en; -en (dimin Spätzchen,
-lein) zool. spurv; fig. (ordtak) das pfeifen
die Spatzen auf den Dächern det vet
Gud og hvermann.

Spätzchen n, -s; - liten spurv,
spurv-unge; fig. liten jentunge.

1945

1994

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free