- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2003-2004

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Spezialien ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spezialien—Spiegelkarpfen

spondent. -fach n spesialfag, -gericht
n = Sondergericht.

Spezialien pl særskilte omstendigheter,
enkeltheter, detaljer.

spezialisieren vt og vr (sich s.)
spesialisere (sig) (einzeln anführen).

Spezialisieren n, Spezialisierung /; -en
spesialisering (Einzelanführung).

Spezialist m, -en; -en spesialist
(Fachmann; Sonderarzt).
Spezialität /; -en spesialitet (også hand.).
Spezialitätentheater n (omtr.) varieté.
Spezialkarte f spesialkart. -mittel n
særskilt middel, -offerte f hand.
spesial-offerte. -tarif m spesialtariff. -telegramm
n spesialtelegram (til avis), -truppen pl
mil. spesialtropper, -waffe f mil.
spesial-våben. -wagen m (jernb.) spesialvogn.
-Wörterbuch n spesialleksikon, -ordbok.

speziell a og adv spesiell, særskilt,
spesial-: spezielle Angabe; etwas s.
angeben; mein spezieller Freund.

Spezielle(s) n (a-bøin.) stud. (ich
trinke) auf Ihr Spezielles Deres skål!

Spezies / 1. spesie, art, slag(s); 2. mat.
die vier S. de fire regningsarter-, 3. =
Speziestaler m (før) spesi(e)daler.

Spezifikation /; -en spesifikasjon
(Einzelaufführung).

Spe’zifikum n, -s; -ka med.
spesialmiddel (Sondermittel).

spe’zifisch a spesifikk (eigentümlich);
spezifisches Gewicht; spezifische Wärme.

spezifizieren vt spesifisere (einzeln
aufführen).

Spezifizieren n, Spezifizierung /; -en
spesifisering.

’Spezimen n, -s; -mina [-’tsiminä]
spesimen, prøvearbeide.

speziös a 1. anselig (ansehnlich); 2.
tilsynelatende (scheinbar).

Sphäre /; -n 1. (mat., astr.) sfære,
kule, himmellegeme; 2. fig. sfære, virkekrets.

Sphärenharmonie f, -klang m, -musik
j sfærenes harmoni, musikk.

sphärisch a (mat., astr.) sfærisk
(kugelförmig): sfärische Gestalt;
sphärische Trigonometrie.

Sphinx f (m); -e 1. myt. sfinks; 2. zool.
sfinks, tusmørkesvermere.
sphinxähnlich a sfinksaktig, gåtefull.
Spickaal m røk(e)t ål. -brust f røk(e)t,
gåsebryst.

Spickel /; -n bot. vadderot (phyteuma
spicatum).

spicken I vt 1. spekke (også fig.):
einen Hasen s.; Fleisch s.; ein gut
gespickter Beutel; seine Rede mit
Zitaten s.; mit Nägeln gespickt beslått
med nagler (spiker); 2. røke (räuchern);
3. fig. F smøre, bestikke; II vi lyve,
skrøne, skryte.

Spickgans f røk(e)t gås. -hering m
røkesild; bøkling, -nadel f spekkendl.
-speck m spekkeflesk.
Spickung f; -en spekking, spekning.
Spiegel m, -s; - 1. speil: in den S.
sehen, sich im S. besehen; hohler S.=
Hohlspiegel; glatt wie ein S.; fig. das
Auge ist der S. der Seele; das wird er
nicht hinter den S. stecken det kommer
han ikke til d skryte av (vil han helst tie
stille med); einem den S. vorhalten;
der S. des Meeres; 2. fig. speilbillede,
mønster: ein S. der Ehrlichkeit, der
Höflichkeit ærligheten, høfligheten selv;
ein S. aller Tugenden et dydsmønster;
3. dørspeil, fylling; 4. sjøu. akterspeil;
5. blink (prikk): S. der Scheibe; 6.
glasur; kjem. tynt belegg; 7. (jaktu.)
speil (hvit flekk på bakpart hos rådyr
osv.); 8. zool. vingespeil (hos and);
øie-flekk (på sommerfuglvinge).
spiegelartig a speilaktig, -lignende.
Spiegelbelag m speilbelegg, tinnfolie.
-belegung f speilfoliering. -berg m:
Spiegelberg (karaktertype i Schillers
„Die Räuber"), ich kenne dich! jeg
kjenner dine knep. -bild n 1. speilbillede-,
2. luftspeiling, hildring, spiegelblank a
speilblank. Spiegelblatt n = -folie,
-decke f speiltak. -ebene / speilflate.
Spiegelei /; -en (stadig) speiling.
Spiegelei n speilegg, -eisen n metall,
speiljern. spiegeleitel a glad i å speile sig,
forfengelig, kokett. Spiegelerde f bolus
(se KH). -fabrik f speilfabrikk.
-fabrikant m speilfabrikant. -fechter m hykler,
simulant; humbugmaker, charlatan.
-fechterei f spillfekteri; blendverk, skinn;
humbug, -feder f påfuglfjær med
øie-flekk(er). -feid n 1. treramme (-rygg) pd
speil; 2. dørspeil, fylling, -fenster n
speilglassvindu. -fernrohr n astr.
speil-teleskop. -fisch m zool. klumpfisk,
månefisk. -fläche f speilflate; speilblank
flate, -flecken m øieflekk (Spiegel 8.).
spiegelfleckig a med øieflekker.
Spiegel-folie f speilfolie, tinnfolie, -galerie /
speilgalleri. -garn n speilgarn,
stor-masket garn (nett), -gerste f agr. toradet
bygg. -gewölbe n speilhvelv(ing). -giesser
m speilglass-støper, -fabrikant, -giesserei
f speilglass-støper i, -fabrikk, -glänz m
speilglans. -glas n speilglass. -glasbläser
m speilglassblåser. -glasschleifer m
speil-glass-sliper. spiegelglatt a speilglatt.
Spiegelglätte f speilglatthet. -handel m
handel med speil, -heck n sjøu.
akterspeil. spiegelhell a speilklar, -blank.
Spiegelhütte f = -giesserei.

spiegelicht, spiegelig a speilaktig;
speilglatt-, speilblank.

Spiegelkarpfen m zool. speilkarpe.

1945

2004

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free