- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2005-2006

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - spiegeln ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

-kasten m 1. speilkasse, -eske-, 2. fys.
refleksjonskammer (-skap), katoptrisk
kammer, spiegelklar a = -hell.
Spiegel-konsole f speilkonsoll. -kugel f speil-,
glasskule (i have osv.), -lampe / 1.
speillampe; 2. reflektorlampe. -lehre f
katoptrikk (se KH). -leuchter m
speil-kandelaber. -macher m — -fabrikant,
-meer n speilhav, speilblankt hav. -metall
n speilmetall (se KH).

spiegeln I vi være speilblank, glitre,
funkle; II vt speile, avspeile, gjenspeile,
kaste tilbake, reflektere: das Licht s.;
die Welt s.; 2. speile, betrakte i speilet;
3. forsyne med speil; 4. glasere; 5.
(sydt.) stille til skue, prale med; III vr
sich s. 1. speile sig, se sig i speilet; 2.
avspeile sig, gjenspeile sig, reflektere sig:
die Bäume spiegeln sich im Wasser;
grenzenlose Angst spiegelte sich in
ihren Zügen; 3. fig. sich an (in) etwas
(dat) s. ta advarende eksempel av noe.
Spiegeln n.

Spiegelpfeiler m ark. veggpille, -seile
med speil, -rahmen m speilramme. -rinde
f speilbark. -saal m speilsal, -scheibe f
speilglassrute. -schein m speilrefleks.
-schirm m (lampes) reflektor, -schleifen
n speilslipning. -Schleifer m speilsliper.
-schrank m speilskap. -schritt f typ.
speilskrift, bakvendt (omvendt) skrift.
-see m speilblank sjø. -sextant m astr.
(sjøu.) speilsekstant. -tisch m 1.
speil-bord; 2. toalettbord med speil, -tür(e) /
speil(glass)dør.

Spieg(e)Iung f; -en 1. speiling; 2. av-,
gjenspeiling, refleks; 3. = Spiegelbild
1 og 2.

Spiegelwand / speilvegg. -zimmer n
speilværelse, -sal.

Spieke f; -n bot. spiklavendel.

Spieker m, -s; - tekn. (sjøu.) stor (grov)
spiker.

Spiekerbohrer m spikerbor,
centrums-bor. -eisen n spikerjern.

spiekern vt spikre (fast).

Spieköl n = Lavendelöl.

Spiel n, -(e)s; -e 1. lek (spill): das S.
der Kinder; ein S. mit Worten;
es ist ja nur S.; ein S. des Zufalls tilfellets
spill, en ren slump; 2. fig. lek; leketøi:
das ist kein S.; die Arbeit ist für ihn
nur ein S.; ein S. (Spielball) der Wellen
sein; 3. (sport) spill (lek); match; die
olympischen Spiele; das gestrige S.
(spill, match) zwischen Berlin und
Leipzig (om fotball); wie steht das S.?;
(tennis) Spiele gleich; ein schönes S.
aufweisen; (fotball) im S., aus dem
Spiele; 4. mus. spill, spillemåte, -teknikk,
anslag: S. auf der Geige, dem Klavier
usw.; beim Spiele under spillet; mit

1945 2005

klingendem S.; 5. teat. spill: 1. =
Schauspiel, 2. fremstillingsmdte, -kunst:
stummes Spiel; sein S. war vortrefflich; 6.
spill (livlig bevegelse): das S. der Augen:
S. der Mienen minespill; S. der Muskeln
muskelspill; 7. (med kort o. I., og fig.)
spill: S. um Geld; ehrliches, falsches S.;
Glück im S. haben; das S. ist aus;
am S. sein spille ut; auf dem S. stehen;
aufs S. setzen; lassen Sie mich aus dem
Spiele!; im S. gewinnen; mit im S. sein;
es ist Ehrgeiz dabei im Spiele; die Hand
bei etwas im Spiele haben; einen mit
ins S. ziehen; abgekartetes S. avtalt
spill; gewonnen(es) S. haben; verlorenes
S. haben; einem freies S. geben; ein
leichtes S. haben; das S. hat sich
gewendet; einem das S. verderben;
das S. verlieren; das S. verloren geben;
dem S. ergeben (forfallen) sein; sein S.
mit etwas (einem) treiben (haben);
wollen wir ein S. machen skal vi ta et
parti?; 8. (konkret) spill (å spille med);
kortstokk (-leik); sett: ein S. Kegel,
Würfel; zwei S. Karten; ich habe ein S.
zu Weihnachten bekommen; ein S.
Stricknadeln et sett strikkepinner; 9.
tekn. bevegelse, gang, slag: S. des
Treib-kolbens stempelslag; das S. der Räder
hjulenes gang; die Maschine hat ein
gutes S. maskinen arbeider godt; 10.
(jaktu.) hale (på fasan, orrhane).

Spielabend m spilleaften. -arbeit f lett
arbeide, lek(verk). -art f 1. spillemåte;
2. biol. avart, varietet, -ball m leke-,
spille-, kasteball (også fig.): ein S. in
den Händen jemandes sein. -bank f
spillebank.

spielbar a spillbar, som kan spilles;
teat. som kan opføres.

Spielbrett n spillebrett, sjakk-,
domino-brett osv. -bruder m 1. lekebror, -kamerat;
2. medspiller; 3. (ivrig, forfallen) spiller.
-bude f spillebod (pd marked o. /.).

Spielchen n, -s; - lite spill, parti:
ein S. machen ta et lite parti (slag kort).
Spieldose f spilleddse.
Spiele /; -n pennepose.
Spieleinsatz m spilleinnsats. -einstand
m (tennis) like spill, like mange games.

spielen I vi og vt 1. leke: Soldat s.;
mit Puppen s.; Haschen s. leke hauk
og due; Verstecken(s) s.; fig. mit dem
Feuer s.; mit einem Gedanken s.;
mit Worten s.; etwas spielend (lekende
lett) lernen, erledigen; er lässt nicht
mit sich s.; 2. (sport) spille: Ball,
Fussball, Tennis s.; 3. mus. spille: Klavier s.;
die Flöte s.; auf der Geige s.; eine Sonate
s.; vom Blatt s.; sie geht s.; 4. (teat.
og fig.) spille: eine Rolle s.; den Hamlet
s.; Komödie, Theater s. (også fig.); das

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free