Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 2. Hobbes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 II. DEN NYE FILOSOFISKE S YST EM VITENS KAP
17 årh. Hobbes har stått i personlig forhold til Galilei, til
Descartes og andre franske filosofer; de har hatt mere å si
for ham enn Francis Bacon, som han også hadde nogen
omgang med.
Thomas Hobbes døde 1679 i en alder av over 90 år. I
Oxford fikk han først en nærmest skolastisk oplæring; men det
utpreget nominalistiske grunsyn hos ham drev utviklingen
i retning av kritik over den tenkeart og læremetode som
var overtatt fra mellemalderen. Hans ånd er av den
konstruktive art. Det er ham om å gjøre å bygge tankene op i god
orden og verdsette tilværet efter faste prinsiper. England
op-levde i hans tid store politiske omkverv. De vakte hans
mishag. Han skrev mot den engelske revolusjon, og holdt til
kongemakten; i nogen tid var han lærer til Karl 2. Sine
tanker nedla han i skrifter, avfattet dels på latin, dels på engelsk,
under et omflakkende liv, som ga rik høst for hans ånd, men
også bød utrygge vilkår for hans person. En undersøkelse
av de filosofiske hovedbegreper ikke medregnet, er det som
han behandler fysik, antropologi og politik. Den siste
disciplin hadde hans hjerte. De viktigste verker av Hobbes
er Elements of Law 1640; Om legemet 1655; og de
statsfilosofiske skrifter: Om borgerne 1642 og Leviathan 1651. (Det
fra bibelen lånte navn på et sjøuhyre tjener for Hobbes som
et symbol på staten.)
Filosofien ser sin opgave i å nå frem til sann kunskap.
Til det øiemed vil den ha å godta nogen grunprinsiper, enda
disse ikke kan bevises; de må gå på noe avgrenset, ikke på
de siste grunner til alt. Og de må tjene til å gi en konkret
utredning. Ut fra det her nevnte prinsip vil tanken være
rettet på å opløse et bestemt forhold mellem tingene, slik
som de er tilordnet hverandre i tilværet. Dette forhold er
uttrykt i begrepene årsak og virkning. For Hobbes blir det
i første linje spørsmål om årsaksforklaringen; han har
dermed funnet hovedsynspunktet for sin filosofi. Ut herfra tar
han fatt på den opgave å analysere tilværet, den objektive
og den subjektive verden. Egentlig var problemene alle
tilsist objektive til måten. Med Galilei hadde fysiken, studiet
av naturens rike, fått et nytt inhold, radikalt forskjellig fra
den metafysik som hadde optatt sinnene før i tiden. Når
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
