Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 2. Hobbes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. HOBBES
37
Hobbes tok oversyn over hvad som hadde berget sig innen
virkeligheten efter den store kritiske oprydning, fant han to
emner, legeme og bevegelse. Ut fra denne opfatning utvikler
han en mekanistisk filosofi, logisk fremstillet under
synsvinklen av forholdet årsak, virkning. Det som virker er
materielt givne krefter. Hvordan virker de? En virkning lærer
en bare å forstå av årsakene til den. Disse årsaker kan en
følge lenger og lenger tilbake. Tilsist kommer de minste
be-vegelsesstørrelser, dem en finner ved differensialregningen.
Hobbes slutter av det, at naturforeteelser som varme, lys
osb. bare er bevegelse. Årsaken, kraften er det som beveger,
beveger det bevegelige, nemlig substanser, legemer. Filosofien
hos Hobbes er en lære om legemer og om bevegelser i og med
dem. — Han skiller mellem naturlige og kunstige legemer.
Av de kunstige legemer er staten den viktigste. — Også det
som skjer i mennesket eller som skjer med det må forklares
ut fra prinsipet om bevegelsen. Det gis en yttre bevegelse
og en bevegelse med sanseorganet som reagerer. Reaksjonen
forestiller Hobbes sig under form av læren om livsånder som
drar langs nervebanene til hjerne og hjerte. På den måten
fremstår farver, lys, varme, toner, hugrørsler, affekter, kort
alt det som et menneske sanser og føler. Hobbes er, like fullt
som Galilei, opmerksom på det subjektive i våre
intryksop-levinger; han har øie for, at de indre billeder bare er noe
som ter sig for oss på en eller ånnen måte, og han finner i
det faktum netop det forunderligste ved hele saken; men
hans psykologi er holdt i en gjennem materialistisk ånd; og
således stanser han op ved det punkt. Han har ikke avsett
noe kapitel til å gjøre nærmere rede for, hvorledes det
kan henge sammen med dette, at noe ter sig for oss som et
fenomen.
Allerede her, hos Hobbes, blir den synsmåte strengt
gjennemført, at hele det mangslungne spill i naturen, alle
livsfore-teelsene, skal forklares, uten at en kalier prinsipet om det
formålstjenlige, eller hensiktsmessige tilhjelp. Mennesket er en
maskine, som dyret. Mellem de to er det bare en
gradsfor-skjel. Evnen til å tale har jo mennesket fremfor dyret. Men
nogen større hemmelighet gjemmer ikke dette anlegg, om en
tar det fore til analyse. Språket er et system med tegn som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
