Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
Edvin Vold smilte op til Karen Anna: «Vi be-
holder venninden Deres til erindring, frøken Hustad.»
Han sa De — — og frøken Hustad — — «Rakel
gjør som hun vil. Godkveld allesammen og takk for
mig.» —
Hun skalv, så hun ristet, da hun kom ut i trappen.
Han hadde tatt sig krakk og satt sig like innpå henne!
Han hadde ikke undsett sig for å snakke til henne!
Han var djevel og ikke menneske! —
I gaten op til hjemmet gikk hun bent på Ladi.
Ennå drev det gamle støvet ute i kulden ... Hun
stanste. Det var noe så forkomment over skikkelsen
i den usle kåpen, noe så fortærende ensomt, at det
skar gjennem henne: Ta Ladi med dig og gi henne
no varmt i kroppen!
«Men er du ute så sent da?» — «Jeg har vel lov
å gå i gata, jeg som en annen!» — «Ja kjære, jeg mente
ikke annet.» — «Jeg gir fan i å du mente! Gata er
vel ikke di!»
Hun blev stående og se efter henne. Og det drog
sig til med uhygge, så hun snaut kunde puste. Ladi
gled vekk som en skygge — hadde aldri vært annet
enn en skygge iblandt dem ... Til raseriet ikveld
med ett hadde lyst ut av øinene hennes.
Hun hadde sett slike villdyr-øine før. Ladi og
Vold var av samme folk. De var ifra underverdnen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
