Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på og tilskjæreren gikk bakken opover mot
Iversens hus i lia. Vold hadde spurt om han
fikk følge henne hjem fra Kaffistova. — Hjertet
småflakket i brystet, hun kom ikke lenger enn til
å tenke: han vilde følge mig hjem!
Lang og tynn i den svarte frakken gikk han ved
siden av henne og snakket. Rett som det var lo
han litt i praten. Røsten hans var dyp og pen. Lat-
teren hans satt langt inne ... Det var blitt månelyst
— skyggene deres fulgte hverandre og dekket hver-
andre på snevolden langs veikanten. Når hun så
op på ham, glimtet det i øinene, som lå så fremme i
ansiktet; munnen hadde slik buet overlebe . . .
.+ «Så dere er bortimot uatskillelige, da?» —
«Vi har holdt isammen siden vi var fem år, så.» —
«Det er ellers merkelig, at hun og De kan passe ihop.»
— «Hvorfor det da?» — «De, også det kalde kvinn-
folket.» — «Karna er ikke kald!»
Men hun kjente en heting i kinnene — han
hadde senket røsten, som sa han en hemmelighet til
henne.
«Hvordan vet De det?» spurte han. — «For hun
er real og trofast. Hun er den realeste på hele verkste”.
Det sier alle» — «De tror det, alle sier?» — «Når
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
