Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
Hun rørte sig ikke før han blev vekk bakom huset.
Da gikk hun frem og rotet sne over sporene som stod
i sneen under vinduet hennes.
Annen nyttårsdag satte Rakel på sig skiene ute
på det vesle tunet. Småsøsknene var rundt henne.
«Spenn hardere til da, Rakel!» — «Buksa hans Gut-
torm er for trang til dig!» — «Nå ser jeg a Karna
attmed storgrana!» — «Her er stavene dine »» — «God
tur da, Rakel»
Ør skuvet hun sig unda dem med stavene.
«Vi ska ha medisterkaker til middag !» skrek yngste-
gutten efter henne. —
Det var sol og bare få kuldegrader. Sneen,
som hadde falt tett siden nyttårskvelden til igår-
morges, lå som bolster over tuene, kuplet sig på
granspirene, tyngde ned grenene — glitret og skjen
fra skog og jorder. Hele verden var ny. Var ny...
Hun møtte Karna i svingen.
«Så sen du er» ropte hun. «Klokka er straks
elve.»
Karen Anna pustet efter bakkene — rød i kinnene,
mørkblå i øinene; brystet gikk på henne. Hun
hadde anorakk med belte om det smale livet; men
hun gikk i skjørt og hadde tynne strømper på leggene
ovenom laddene.
«Snøen er dyp — du skulde hatt buksen i støv-
lene!» — «Buksa mi var så tynnslitt, at jeg så dagen
igjennem. Jeg var nødt for å ta skjørt» — «Idag
sku" vi vært på fjellet, Karna!»
Svært så sprek Rakel var . .. Hun myste imot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
