Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
47
det overhendige lyset — venninden stod midt i det
som en mørk strek, blåklædd og spe, med den vesle
luen bakpå det glatte, korte håret.
«Jeg er så slapp at. Jeg har fått slik hjerteklapp,
at.»
«Vi kan gå smått.»
Hun hadde vel spist for skralt i helgen, tenkte
hun, mens hun kavet og hang på stavene efter Rakel
opover kjøreveien. I arbeidstiden tok hun mid-
dagsmaten i kaféen — for tre kroner og seksti øre
uken fikk de god og rikelig mat hos fru Gundersen.
Men i «ferien» laget hun mat til sig selv hjemme.
Det blev for det meste til at hun spiste grøt eller
suppe som moren. Det falt billig; og hun sparte sig
bryet med å gå ut og kjøpe; med å stå ved komfyren
og søle til ekstrakjørler. Men det hadde vel blitt
for tynt . ..
Få løpere hadde vært ute efter snefallet. De tok
et skispor, som bar vestover inn gjennem skogen.
På slett mark gled det fint; kom de nær grener, røk
den lette sneen ned over dem i sølvblankt dryss.
Rakel blev nedstrødd over hår og skuldre — slik
så vel en skihulder ut, tenkte Karen Anna. Tyst
gled de efter hverandre, lange tak, skudde med
stavene og seilte avsted. Det var friskt ... Siden
bar det opover igjen, mot Langsåsen. Om en stund
måtte Karen Anna stanse og puste på. «Bare gå du!
Ikke vent på mig! Jeg kommer vel efter.»
Men Rakel hvilte på stavene og stod — snudde
hodet og så på Karna over den hvite skuldren. «Det
har vel ingen bråhast» Den skjære huden hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
