- Project Runeberg -  Percival Keene /
492

(1890) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Thor Torgersen Blakstad - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XL

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

492
sagen var den, at skjønt vi kun af og til fik en
styrtsø over os, saa stod der alligevel en stadig
skumsprøit over fregatten, som gjorde os rent
blinde og hindrede os ikke alene fra at overskue
voi tilstand, men endog fra at se nogle faa fod
fra os. Og da desuden enhver, som ikke havde
sikkert tag, naar søerne kom rullende over dækket,
var næsten sikker paa at blive skyllet overbord,
saa klyngede enhver sig fast, hvor han var. Ja,
der var ikke femti mand paa dækket ; for saadanne,
som ikke de første søer havde revet med sig,
havde skyndt sig at komme ned paa halvdækket,
og mange blev skyllede overbord under forsøget.
Det pinligste af alt var at høre den stønnen
og raaben om hjælp, som kom fra de stakkels
væsener, der laa krystede under de svære rund
holter og baadene, som var skyllede agterud, og
det var umuligt at skaffe disse nogen befrielse
uden stærk folkehjælp. Men alt det, jeg har be
skrevet, siden vi lod ankeret falde, gik for sig
paa nogle faa minutter.
Med en gang krængede fregatten over til styr
bord, og paa samme tid brød en sø over dens
halsklampe, saa vi holdt paa at drukne paa stedet,
hvor vi klyngede os fast. Saasnart våndet strøm
mede tilbage saavidt, at vi fik vort mæle igjen,
sagde jeg: »Den har revet sig løs, Cross, og det
er aldeles forbi med os«.
»Ja, sir; saasnart den støder paa, splittes den
paa ti minutter. Vi maa ikke blive staaende her,
for den kløver sig paa midten«.
Jeg følte sandheden af hans bemærkning; jeg
lod en vældig sø, som netop kom rullende, fare
forbi, og saa lykkedes det mig at naa agtertrappen
og stige ned. Saasnart vi var paa batteridækket,
krabbede vi hen til kahytten og satte os ved den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene90/0498.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free