Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Ghettoen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avgrunnens folk 147
mennene 8«m er blitt igjen — en svekket grunnstamme
dømt til stadig a bli forringet. I minst hundre og femti
år er de blitt tappet for sine beste folk. De sterke mennene,
de modige, handlekraftige og ærgjerrige mennene har
dradd sin vei til andre og friere deler av jorden lor å skape
nye land og folk. De som er igjen, de feige, svakhjernede,
sveklingene, og de fordervede og de motløse, er blitt til
bake for å føre slekten videre. Og år for år blir de beste,
de fostrer igjen tatt fra dem. Overalt der en kraftig og
nsireiBt mann får høve til a vokse op, blir han straks
trukket inn i hæren. «En soldat er» — som Bernard
Shaw har sagt, «tilsynelatende en som heltemodig og
patriotisk forsvarer sitt land, men i virkeligheten er han
en ulykkelig mann som drevet av nød gir sig selv til
kanonføde for å skaffe sig ordentlig mat, husly og klær.»
Denne stadige utvelgelsen av de beste blandt arbeiderne,
har utarmet <lem som er igjen, de lever for størsteparten
i en sørgelig fornedrelse og synker her i ghettoen ned i
den dypeste avgrunn. De er blitt tappet for sin livskraft
som nu ødes i blod, eller skaper nye slekter hele jorden
over. De som er tilbake, er bermen, skilt lia andre og
holdt nede hos sig selv. De blir umoralske og dyriske.
Når de dreper, dreper de med bare hendene, og overgir
sig 8a sløvt til straffemyndighetene. Det er ikke noe
strålende vågemot over deres forsyndelser. ve stikker ned
en kamerat med en sløv kniv eller slår ham i hodet med en
jerngryte og setter sig så ned og venter på politiet. Hustru
mishandling ei en av ektemennenes forrettigheter. De
går med svære støvler beslått med messing og jern, og
når de har rundjult sine barnB mor og gitt henne et blått
øie eller noe slikt, slår de henne i gulvet og gir sig
til a tråkke pa henne omtrent som en hingst i det ville
vesten, når den tramper på en klapperslange.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
