Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra Gudvangen gikk det med dampskipet i den
stjerne-klare kvell ut gjennom Nærø-fjorden og videre
til Lærdal.
Tidlig neste morgen dro jeg på måtelig ski-føre
opp gjennom Lærdal. Været var godt nokk, men
det var skralt med snøen, og veien ble snart ganske
svart, så jeg måtte bære skiene. Det er trangt og
vilt her også, men ikke som i Nærø-dalen. Her og
der var skred gått, og lå nå og lyste unner fjellsidene.
Ut på formiddagen satt jeg ned på veikanten
ved en liten bekk, fikk fram nista, og hollt frokost.
En dyp klove skar seg opp gjennom den bratte
fjellsiden like til toppen. På de veldige snø-massene
kunne jeg se at det hadde gått et svært skred der.
Just som jeg satt fordypet i disse omgivelsene,
lyttet til fosse-duren, og tenkte på sommeren, da en
med fiske-stang kunne stryke langs elve-sluket —
det var slike vakre flue-høler her — ble jeg vekket av
en skingrende stemme:
«Nei, du ha ’kje mykje vet so seta deg her mitt
unde skre’ao.»
Jeg skvatt i, — det kom en bonne i full fart
trekkende på en kjelke.
«Nå, det er vel ikke så farlig vel?»
«Æ da ’kje farle? A jau, folk ha fare idla før
her. Kjærne da berre før alvor so fydle da heile
dalen.»
«En hører vel, når det kommer, og kan flytte
på seg da.»
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
