Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Høyra naor da kjærne? Da gaor nett so eit
bøsseskott da, kar.»
Som jeg satt og tygget på dette, kom det en kjørende.
Han smeiste på hesten, og ropte til meg at jeg måtte
flytte.
Høyere oppe traff jeg noen karer som fortalte
at kløfta het Saues-kilen, og var det mest fryktede
sted i Lærdal for sine skred, som kan nå tvers over
dal-bunnen. De kom fra toppen av kløfta, og vokste
ved snø som raste ned fra begge sider, inntil de på
den lange veien utover kunne få en uhyggelig
størrelse. Det som jeg så der, var bare det første som
går foran, og glatter veien for det som kommer etter,
og som nå var ventendes, — det ville bli noe ganske
a’ent, skulle jeg få se.
Så dro jeg videre. Snart kunne jeg ta skiene på
igjen, og det gikk nå fort opp gjennom de ville
fjell-kløftene. Elva dypt unner var dekket med is, hvor
den gikk rolig. Runt de åpne hullene, og fra hull til
hull gikk oter-farene. Her lever han sitt liv både
sommer og vinter. Det gyser gjennom en, når en ser ned
i disse svarte hullene, og tenker på å skulle dukke
og leve i dette kalle vannet; men han har det visst
godt, her er fisk nokk.
Med ett høres en munter, høy kvitring, og en ser
seg forstøkt om, kvitrer her fugl også? Der låt det
igjen — ikke oppe fra berg-veggen; nei, nede fra
kom det. Der flyver sannelig sangeren, langs isen, og
så stup — mitt i ville fossen. Ja, det var fossekallen.
16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
